Det er en lite mangfoldig gruppe som begynner på studier i mangfold, likestilling og kjønn til høsten.

De seks studiene innenfor dette feltet i Norge har sendt tilbud om studieplass til totalt 259 personer i år. 237 av disse er kvinner, som betyr en kvinneandel på 92 prosent.

Høyest kvinneandel er det på årsstudiet i likestilling og kjønn ved Universitetet i Tromsø. Her har 29 personer fått tilbud om studieplass til høsten. Én av dem er mann. Det betyr en kvinneandel på 97 prosent.

– Vi hadde gjerne sett at det var flere menn og større mangfold. Det gir en annen dynamikk i studentgruppen. Problemet er at vi ikke klarer å rekruttere mannlige søkere. Om det er oss eller dem er ikke godt å si, sier Ann Therese Lotherington, instituttleder ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning på Universitetet i Tromsø, som tilbyr årsstudiet i likestilling.

– Dere forsker på kjønnede forskjeller, men det er ikke så lett å gjøre noe med dem i praksis?

– Nei. Paradokset er at vi sier til de som for eksempel skal rekruttere til stillinger: «Nå har dere glemt å tenke på kvinner». Men så skal vi rekruttere fagfolk selv og vips, så har vi bare kvinnelige kandidater. Plutselig blir vi felt av kritikken vi selv kommer med, og vi kan høre oss selv bruke de samme argumentene: «men det er jo ikke noen». Da blir man litt flau, og så går vi en ekstra runde og sørger for bedre kjønnsbalanse, sier hun. 

Lotherington sier de nå prøver å justere innholdet i studiet noe, slik at det skal fenge flere. 

– Vi tenker å få inn mer musikk og kultur, og mer seksualitet som vi vet mange unge er opptatt av. Det er lang tradisjon for at alt som har med kjønn og likestilling er ansett som å være mest i kvinners interesse, men vi prøver å ha temaer som er relevante for alle slik at vi blir attraktive for flere enn hvite kvinner, sier hun.

Kilde: Samordna opptak

Vil kvotere inn gutter

Unge nordmenn tar fortsatt tradisjonelle studievalg. Helsefagene og lærerutdannelsene domineres totalt av kvinner, mens det er flest menn som velger tekniske fag som ingeniør og informatikk. 

I dag får kvinner to ekstra poeng hvis de søker seg til ingeniørfag og noen få andre studier der mennene er i klart flertall. Ved veterinærstudiet på NMBU er situasjonen motsatt og mannlige søkere har frem til i år fått to «guttepoeng». Til neste år kan dette bli innført ved flere studier. 

I juni vedtok Stortinget regjeringens nye «kjønnsnøytrale» likestillingslov som åpner for at utdannelsesinstitusjonene i større grad kan gi positiv særbehandling på studier hvor ett kjønn er underrepresentert, gjennom for eksempel kjønnspoeng eller -kvotering.

Som DN skrev i juni vil universitetene i både Oslo og Bergen kvotere inn gutter på profesjonsstudiet i psykologi. 

– Dette har også vært en diskusjon på juridisk fakultet, sa viserektor Oddrun Samdal ved Universitetet i Bergen til DN. 

Rundt 60 prosent av studentene i Norge er kvinner, og kvinnene har de siste årene dominert studiene med høyest opptakskrav: medisin, psykologi og jus.

Kjønnsforsker Ann Therese Lotherington ved Universitetet i Tromsø trekker frem medisin som et av få studier kjønnsfordelingen er snudd på hodet. Tidligere ble det utdannet flest mannlige leger. Nå er kvinnene i flertall på studiet. Over 70 prosent av studentene som tas opp på medisinstudiet i Oslo i år, som har landets aller høyeste opptakskrav, er kvinner.

Sykepleierstudentene har derimot endret seg lite. Her er et stort flertall fortsatt kvinner. 

– Sykepleieryrket er fortsatt knyttet til det tradisjonelt kvinnelige, den kvinnelige omsorgen. Da er det nok vanskelig for en mann å føle at «dette er noe for meg». For å få mer mangfold må man ikke bare se på dem som velger, men også fagene de skal velge. Innholdet må gjøres attraktivt for flere, sier hun. 

Studier med over 90 prosent menn

Små studier som tar opp færre enn 20 studenter er ikke med i oversikten. 

Studier med over 90 prosent kvinner

Små studier som tar opp færre enn 20 studenter er ikke med i oversikten.

Kilde: Samordna opptak(Vilkår)