Fredag kom tallene fra Samordna opptaks hovedopptak. To av dem som har kommet seg gjennom nåløyet og inn på medisin ved Universitetet i Oslo (UiO) er Markus Westad (19) og Kristine Røn Gisholt (24).

Gisholt, som har søkt i ordinær kvote og begynner til høsten, kan skilte med å ha fått studieplass der det var aller vanskeligst å komme inn. Westad har akkurat sluttet på videregående, og har studiestart etter jul.

Han gleder seg så mye at han vurderer å kjøpe seg et stetoskop allerede nå.

– Jeg er veldig lettet. Da jeg leste svaret begynte jeg å skjelve, og det har nok ikke gått helt opp for meg ennå, sier Westad.

I fjor gjorde poenggrensene til flere prestisjefylte studier et byks, som følge av rekordstor interesse. Poenggrensen til medisin gikk opp nesten et helt poeng fra 2019 til 2020, etter å ha ligget relativt stabilt de siste årene. I år har poenggrensen økt ytterligere.

Måtte ta opp fag

Av alle utdannelsesinstitusjonene i Norge har UiO flest studieprogrammer, 18, som krever over 60 poeng for å komme inn i ordinær kvote.

I fjor gjorde inntakskravene til medisin et hopp, da medisinstudier opplevde en kraftig økning i søkertall. I år er søkertallene dempet noe, og antall studieplasser har økt fra 636 til 716.

Markus Westad og Kristine Røn Gisholt ønsker begge å bli leger for å hjelpe andre, Westad etter å ha fått en varig skade og Gisholt etter at faren ble syk.
Markus Westad og Kristine Røn Gisholt ønsker begge å bli leger for å hjelpe andre, Westad etter å ha fått en varig skade og Gisholt etter at faren ble syk. (Foto: Javad Parsa)

Selv om søkertallene til medisin er litt ned fra i fjor, er de likevel høyere enn hvert år før 2020. Søknadsfristen til høyere utdannelse er 15. april, da det både var høye korona-smittetall og høy arbeidsledighet i 2020.

Gisholt var blant dem som ikke kom inn da snittet gjorde et hopp, og måtte derfor smøre seg med tålmodighet dersom hun ville studere i Oslo. I år var hun ett poeng over grensen på 69,5.

– Dette er vel en av de største investeringene jeg har gjort så langt i livet, sier Gisholt.

Hun måtte ta realfag privat for å kunne komme inn på medisinstudiet, og studerte privat både ved Bjørknes og Sonans. Prisen for å ta opp realfag ved de to institusjonene ligger rundt 50.000 kroner for ett år.

– Det gikk mye tid og mye penger, og det er mye jeg har måttet prioritere bort. Det tok tid før jeg innså at jeg ville bli lege, og det hendte jeg var usikker på om denne tidkrevende og kostbare veien til medisin omsider ville føles verdt det. Det gjør den utvilsomt nå, legger Gisholt til.

Karakterhopp på NTNU

Utover profesjonsstudiene i medisin er det Honoursprogrammet i realfag ved UiO og teknologifagene ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) som topper listene i førstegangskvoten.

For sivilingeniørstudiet innen industriell økonomi og teknologiledelse («Indøk») på NTNU er poenggrensen i førstegangskvoten 61,6 mot 60,7 i fjor.

Det betyr at snittet har økt nesten et helt poeng. Olve Lund Berg (21) fra Trondheim var en av de heldige som kapret seg en plass på den populære linjen.

– Jeg valgte det hovedsakelig på grunn av kombinasjonen mellom økonomi og realfag, som i grunn er en perfekt kombinasjon, sier han.

Berg forteller at for å få gode nok karakterer har han jobbet med skolearbeid i tre til fire timer etter skolen. Det tilsvarer en arbeidsuke på godt over 50 timer.

Rekordmange har fått studieplass

110.119 søkere har fått tilbud om studieplass. Det er rekordmange.

Økningen er størst i aldersgruppen 30 til 44 år, mens det er en liten nedgang blant de yngste søkerne på 19 og 20 år.

– Vi ser nok fortsatt en koronaeffekt i årets opptak slik vi gjorde i fjor. Det er ganske gjenkjennelig at folk søker seg til utdannelse når arbeidsmarkedet er noe svakere enn normalt. Heldigvis går gjenåpningen fremover, arbeidsmarkedet bedrer seg og over 75 prosent av de over 18 har fått første stikk. Med det sagt er det bare positivt at flere i alle aldre bruker tid på å ta ny eller mer utdannelse, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Helse- og sosialfagutdannelser er de mest populære, mens mediefag er fagområdet som prosentvis øker mest. Også ikt, økonomisk-administrative fag og hav- og landbruksfag har økt mye siden i fjor.

Det er en liten nedgang til lærerutdannelsene.

Kjønnsfordelingen på dem som har fått tilbud om studieplass er 60,2 prosent kvinner og 39,8 menn.

Pandemien motiverte

Begge de fremtidige legene er opptatte av hvorfor de ønsket å studere medisin. Gisholt har vokst opp med en far som har mistet synet, og forteller at det tidlig vekket hennes interesse for hvordan kroppen fungerer.

Westad forteller at han bestemte seg for å bli lege etter å ha pådratt seg en varig skade i hoften. Det har gitt han motivasjon til å hjelpe andre til å leve med skader som ødelegger hverdagen.

– Jeg hadde en plan om å studere medisin før korona kom, men pandemien har gjort det litt ekstra motiverende fordi man har sett hvor viktig helsevesenet er i alle land, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.