– For meg var Entreprenørskolen plan A, B og C. Hvis jeg ikke kom inn, måtte jeg ha tatt opp fag, eller droppet hele planen om master.

Det sier Sindre Folkvord (26). Han går det populære masterstudiet ved Entreprenørskolen på NTNU. Her søker studentene seg inn fra bachelor med både karakterer, erfaring og motivasjon. De må gjennom intervjuer og sende inn cv og motivasjonsbrev.

Den siste tiden har debatten om opptaket til høyere utdannelse blusset opp igjen etter rekordhøye søkertall til årets opptak. Det har aldri vært vanskeligere å komme inn på studiene med høyest poenggrense enn i år.

Både politikere og toppledere har tatt til orde for at det bør ses på andre egenskaper enn kun karakterer. Noen av forslagene som har vært skissert, ligner på systemet som finnes på Entreprenørskolen.

Sindre Folkvord satset selv på idrett da han tok bachelor, og tror man ville mistet mange talenter dersom det kun var karakterene som telte.

– Klassen min er noen av de største talentene innen sitt felt, men en del ville ikke nødvendigvis kommet inn via et vanlig opptak.

Sindre Folkvord (t.h) jobber for start-up-selskapet Blackbeast Pro. Entreprenørskolen ved NTNU oppmuntrer studentene til å satse på gründerideer og å utvikle nye produkter og konsepter. Her sammen med utvikler Tobias Lagerhus i Blackbeast Pro.
Sindre Folkvord (t.h) jobber for start-up-selskapet Blackbeast Pro. Entreprenørskolen ved NTNU oppmuntrer studentene til å satse på gründerideer og å utvikle nye produkter og konsepter. Her sammen med utvikler Tobias Lagerhus i Blackbeast Pro. (Foto: Fartein Rudjord)

Han tror kunnskapene han og medstudentene har tilegnet seg utenfor studiet kan være minst like relevante som karakterene.

Sier ja til middelmådige

Leder for NTNUs Entreprenørskole, Roger Sørheim, forteller at de ikke opererer med noe karakterkrav.

– Det er helt klart at vi i hvert eneste opptak tar opp studenter med svært varierende eller middelmådige resultater, og sier nei til kandidater med veldig gode akademiske resultater. Det ville så avgjort sett annerledes ut med et tradisjonelt opptak.

Flinke folk har ikke nødvendigvis toppkarakterer, mener han.

– Ofte har søkerne andre relevante erfaringer som gjør at de passer inn her. Mange av våre studenter finner virkelig sitt studie når de begynner hos oss, og hever dermed snittet vesentlig fra opptaksgrunnlaget sitt.

Mye arbeid i sommerferien

Forsker Elisabeth Hovdhaugen ved Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) har forsket på rekruttering og frafall i høyere utdannelse. Hun mener karakteropptak generelt sett fungerer bra.

– Det er når man nærmer seg taket for maksimalt antall mulige poeng, at denne måten forsvinner som verktøy for seleksjon.

Forsker i Nifu, Elisabeth Hovdhaugen, har forsket på opptak og frafall i høyere utdannelse.
Forsker i Nifu, Elisabeth Hovdhaugen, har forsket på opptak og frafall i høyere utdannelse. (Foto: Nifu)

Hovdhaugen tror ikke nødvendigvis opptaksprøver og motivasjonsbrev er veien å gå på populære studier.

– På UiO har man på høstsemesteret 120 plasser på medisin, og over tusen søkere. Noen må da ta på seg arbeidet med å rangere disse i sommerferien. Bruker man intervju må de gjøres midt i fellesferien. Hvis én skriver et motivasjonsbrev om det faglige, og en annen er mer opptatt av selve legeyrket, hvem bestemmer hvilket som er best? spør hun.

Betydelige kostnader

Det medisinske fakultet på Universitetet i Oslo ønsket en prøveordning der det ville fordele 40 plasser ved medisinstudiet ved hjelp av en egnethetstest. Prodekan Elin Olaug Rosvold forteller at det var flere utfordringer når prosjektet skulle være i samsvar med dagens regelverk.

– Ved et estimat på opptil 5000 søkere vil dette gi en foreløpig økonomisk totalramme på seks millioner i årlige økte kostnader for UiO for å ta opp 40 studenter via en tredje kvote.

Prøveordningen hadde planlagt oppstart i 2019, før den ble utsatt til 2020 og deretter skrinlagt.

– Noe av det mest ressurskrevende vi gjør

I år hadde Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) 2882 unike søkere på 145 studieplasser ved sine tre studier. Alle disse må gjennom to runder med opptaksprøver, der den siste blir vurdert med en poengsum. Denne legges sammen med poengene fra vitnemålet.

Seksjonssjef for utdannelse, forskning, formidling på AHO, Ulrika Herlofsen forteller at tanken bak inntakssystemet har vært å fange opp talentene.

– Dette er noe av det mest ressurskrevende skolen holder på med. En faglig jury ser på prøvene ut fra et vurderingssystem. Vi starter gjerne opptaksprosessen før jul og komiteene jobber hele våren.

– Er det slik at dere slipper inn mange med toere og treere på karakterkortet, men med knallgod opptaksprøve?

– Det er ikke mange. Det uoffisielle snittet vårt ligger på over fire. Tidligere hadde man kun et krav om generell studiekompetanse, men fordi fagene på AHO krever teoretisk forståelse, ble vi nødt til å ta karakterene i bruk for å kvalitetssikre.

Fordeler og ulemper

Herlofsen sier at de også er klar over at ikke alle stiller likt til en opptaksprøve. En studie av opptaksprøvene til medisinstudiet i Odense for mer enn ti år siden viste at de med høy sosioøkonomisk bakgrunn og gode karakterer, også gjorde det bra på opptaksprøvene.

–Vi vet at det finnes forkurs som trener studenter før opptaksprøven. Imidlertid gjorde vi en undersøkelse for noen år tilbake på hvor mange studenter som hadde benyttet seg av dette. Det var ikke en like stor andel som vi trodde, sier hun.

Elisabeth Hovdhaugen i Nifu mener det er fordeler og ulemper med alle metodene.

– Dersom man skal gjøre endringer, må man se på alternative løsninger. Men alle vil oppfattes som urettferdig av noen. Det kommer vi ikke unna.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.