Det er store forskjeller når det gjelder hvor mye den enkelte skole bidrar til det elevene lærer.

Det viser rapporten «Er det forskjeller i skolers og kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen? En kvantitativ studie», som er utført av Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Her har forskerne forsøkt å isolere læringseffekten som de ulike skolene og kommunene har bidratt med til den enkelte elev.

Skolene som bidrar mest til elevenes læring fra 5. til 7. klasse og på ungdomsskolen, gir elevene over ett skoleår mer læring enn de svakeste, fremgår det.

Ulik elevsammensetning

Forskjellene er imidlertid mindre enn resultater fra nasjonale prøver og eksamen kan gi inntrykk av, mener seniorrådgiver Kjartan Steffensen i SSB, som er én av forskerne bak rapporten.

Han mener en stor del av forskjellene kan forklares med elevsammensetning.

Det er skolenes resultater på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. og 8. trinn og karakterer på eksamen for 10. trinn som er målt og lagt til grunn for funnene.

Resultatene er kontrollert for elevenes familiebakgrunn, og presenteres på en skala fra én til seks. Landsgjennomsnittet er på 3,4 poeng.

Over halvparten av skolene og kommunene ligger på landssnittet. Rundt 20 prosent av skolene ligger over, mens 20-25 prosent av skolene ligger under snittet.

- Selv om en skole har et svakt gjennomsnittsresultat på for eksempel skriftlig eksamen på 10. trinn, trenger ikke det bety at skolen har bidratt med lite til elevenes læring, sier Steffensen i en melding.

Bekymret

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er bekymret.

– Hvilken kommune du bor i og hvilken skole du går på, har mye å si for hvor mye du lærer på skolen. Slik bør det ikke være, sier statsråden i en melding på Kunnskapsdepartementets hjemmesider.

Fremover vil tidlig innsats være blant regjeringens viktigste satsinger i skolen, lover han.

- Vi kan ikke akseptere at noen skoler gir elevene over ett skoleår mindre læring enn andre. Målet må være at alle elever skal ha de samme mulighetene til å lykkes, uavhengig av hvor de bor og hvilken skole de begynner på, mener kunnskapsministeren.

Forsker Ole Kristian Bergem ved UiO, her i forbindelse med fremleggelsen av resultatene i TIMSS- undersøkelsen tidligere i høst.
Forsker Ole Kristian Bergem ved UiO, her i forbindelse med fremleggelsen av resultatene i TIMSS- undersøkelsen tidligere i høst. (Foto: Javad Parsa)

- Læreren viktigst

Ole Kristian Bergem er forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo.

Han mener det er positivt at rapporten setter fokus på at alle elever i Norge skal få de samme mulighetene - uavhengig av hvor de bor. Satsing på lærerne vil være avgjørende fremover, tror Bergem.

- Det aller viktigste for å sikre elevenes læring, er at lærerne har høy kompetanse i fagene de underviser i og at de får tilbud om relevant etter- og videreutdanning. Men det vil kunne ta noe tid før vi ser resultatene av de nye reformene innenfor lærerutdanning, sier han.

- Hva tenker du om at forskjellene på skolene utgjør inntil et år med læring?

I utgangspunktet høres det veldig mye ut. Men det er flere faktorer inne i bildet, sier forskeren, som er nasjonal prosjektleder for den internasjonale skoleundersøkelsen TIMSS.

- I TIMSS undersøkte vi hvorvidt kvaliteten på lærernes undervisning har betydning for elevenes prestasjoner og vi fant her en klar sammenheng. Dette støtter opp om funnene fra SSB om skolens betydning for elevenes læring, forklarer Bergem.

Foreldrenes betydning

Studier har tidligere vist at elevenes familiebakgrunn er av betydning for hvor godt elevene gjør det på skolen.

I fjor høst fant blant annet forskerne som analyserer resultatene i den internasjonale skoleundersøkelsen TIMSS, at foreldres utdannelse og antall bøker i hjemmet fortsatt har betydning for elevers skoleprestasjoner.

– De som har foreldre med sterk hjemmebakgrunn og høy utdannelse, vil sørge for at barna deres får muligheter. Når skolen svikter, øker forskjellene, uttalte forsker Liv Sissel Grønmo ved Universitetet i Oslo til DN i november.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Timelapse av det nye Munch-bygget
Det tok 33 døgn å ferdigstille den enorme betonggliden til det nye Munchmuseet i Bjørvika i Oslo.
01:58
Publisert: