15-åringene i Norge blant de beste i hele OECD i lesing.
Det viser resultatene fra den siste Pisa-undersøkelsen fra 2015, som ble fremlagt av forsker Marit Kjærnsli ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) på Universitetet i Oslo tirsdag.
– Et godt og systematisk arbeid med lesing over tid gir gode resultater, sier Kjærnsli.
Fremgang i matte
I matematikk er Norge blant de landene som har hatt størst fremgang siden forrige undersøkelse fra 2012.
Det er blitt flere elever på høyt nivå i matematikk, og færre på lavt nivå de siste årene. Ifølge Pisa har andelen elever på de laveste nivåene i matematikk gått ned fra 22 prosent til 17 prosent i 2015.
– Mye tyder på at vi er på rett vei. Vi må takke lærere og rektorer for den viktige jobben de gjør, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
I naturfag har resultatene vært stabile siden 2009, men det er en liten fremgang sammenlignet med 2006.
– Dette er hyggelige resultater ettersom det de siste årene har vært en økt satsing på matematikk og regning i grunnskolen, sier Kjærnsli.
Realfagsstrategi
Forrige gang Pisa-undersøkelsen ble gjennomført var i 2012. Gruppen «svært svake» elever i Norge hadde da økt kraftig i både matematikk og naturfag.
Les også: Erna Solberg om Pisa-resultatene: . Overraskende dårlig
Etter dårlige resultater i både 2003 og 2006 så det ut til at trenden var snudd i 2009. Oppgangen ble kortvarig, men nå kan det altså se ut som om tendensen igjen er i ferd med å snu.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tror ikke utviklingen er tilfeldig. Han mener innføringen av Kunnskapsløftet, som ble vedtatt av Stortinget i 2004, har vært en viktig faktor.
Det er imidlertid ingen grunn til å hvile på laurbærbladene, ifølge statsråden.
– Regjeringen la i fjor høst frem en ny realfagsstrategi, og vi har innført flere timer i naturfag på barneskolen. Pisa-resultatene viser at mye går riktig vei. Nå må vi jobbe for at enda færre elever skal havne på de laveste nivåene i matematikk og naturfag, understreker Røe Isaksen.
Store kjønnsforskjeller
I matematikk og naturfag er kjønnsforskjellene små, mens forskjellene er store mellom kjønnene i lesing. Andelen gutter på de laveste nivåene er 21 prosent, mens andelen jenter er ni prosent. Den samme tendensen ser også i andre land.
Forskjellen i leseferdigheter mellom jenter og gutter er ifølge Pisa 2015 et helt skoleår.
– Det er grunn til å glede seg over de gode resultatene i lesing. Her har skolen lykkes med mye, men vi må jobbe videre for å gjøre også guttene til bedre lesere, sier kunnskapsministeren.
Til tross for at det ikke er særlig synlig i resultatene, melder norske gutter at de opplever den høyeste mestringsforventningen i naturfag. De rapporterer også om større interesse enn jentene.
Generelt ser alle norske elever større grad av nytten for å lære naturfag i 2015 sammenlignet med 2012.
«Fortsatt realfagsproblem»
For en uke siden ble resultatene fra Timss-undersøkelsen, som gjennomføres hvert fjerde år, fremlagt.
Den viste at norske 5.-klassinger er best i Norden i matematikk, men at mange, særlig ungdomsskoleelever, henger etter i naturfag. I tillegg velger få elever i videregående skole fordypning i realfag.
Les også: Ny undersøkelse: Dette er de norske skolevinnerne
– Vi har fortsatt et realfagsproblem. Det kommer til syne i statistikken som viser hvor mange det er som velger realfag, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da.
Dette fremholder han også etter Pisa-resultatene.
– Omtrent en fjerdedel av elevene får de to laveste karakterene i grunnskolen. Matematikk er i en særstilling når det gjelder dårlige eksamensresultater og når det gjelder frafallsfag på videregående skole, sier kunnskapsministeren.
Fremgang i matematikk fra 2012 og frem til i dag, tyder imidlertid på at vi gjør noe riktig, mener han.
–Men det er ikke sånn at vi sier at nå er arbeidsdagen ferdig og går hjem og slapper av. Vi må fortsette å jobbe med læringstrykk, ruste opp læreprofesjon og faglig, kvalifiserte lærere – alt det må vi fortsette med, sier Røe Isaksen.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
