– Det er to ting som bekymrer meg, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Tirsdag deltok han på fremleggelsen av hovedfunnene i undersøkelsene TIMSS og TIMSS Advanced på Majorstuen skole i Oslo. De internasjonale undersøkelsene måler elevers kompetanse i matematikk og naturfag.

Fra første rad har han fått konstatert at norske 5.-klassinger er best i Norden i matematikk, men også at mange, særlig ungdomsskoleelever, henger etter i naturfag.

Kunnskapsministeren frykter at Norge går glipp av viktige talenter:

– Det er altfor få som tar fordypning i matematikk og fysikk på videregående skole. Og vi får ikke det samme løftet på ungdomstrinnet, sier han.

Resultatene fra den ferske undersøkelsen viser at norske elever på ungdomstrinnet gjør det middels godt både i matematikk og naturfag, sammenlignet med skoler i 57 andre land. 

På videregående nivå er prestasjonene i både matematikk og fysikk svakere nå enn på 90-tallet. Dette til tross for at resultatene i matte har økt siden målingen i 2008.

– I den offentlige debatten høres det ut som at «alle» vil bli noe innenfor realfag eller teknologi. Det er ikke sant. Dette er fagområder hvor vi ser at rekrutteringen går ned, og vi har et større behov enn det vi rekrutterer for i fremtiden, sier Røe Isaksen.

Nytt «vinnerkjønn»

Norge havner langt nede på listen over andelen elever som velger spesialisering innen matematikk. Totalt tar 10,6 prosent full fordypning på videregående.

Og her skjer det noe som forskerne har merket seg: 

  • 62 prosent av dem som tar matematikkspesialisering er gutter og 38 prosent jenter. Til sammenligning er jenteandelen i Slovenia på 60 prosent. Slovenia er også det landet med størst andel totalelever med fordypning i matematikk.
  • Forskerne ser ingen kjønnsforskjeller i matematikkprestasjonene på barne- eller ungdomsskoletrinnet. Røe Isaksen ser dermed ingen grunn til at jenteandelen på videregående skal være såpass mye lavere i Norge.

– Jentene er skolevinnerne på alle trinn og i nesten alle fag. Det er det nye «vinnerkjønnet», det er det ingen tvil om – og det har det vært lenge. Det betyr at veldig mange av de flinkeste elevene våre, som kunne ha gått inn og tatt avansert matematikk, ikke gjør det, sier han.

«Svekker likestilling»

Likestillingslandet Norge er ikke noe foregangsland når det gjelder å rekruttere jenter til realfag. Det fastslo forsker Liv Sissel Grønmo ved Universitetet i Oslo da hun fremla utviklingen for elevene i videregående skole tirsdag.

Forsker Liv Sissel Grønmo fra Universitetet i Oslo.
Forsker Liv Sissel Grønmo fra Universitetet i Oslo. (Foto: Javad Parsa)

– For oss ser det ut som at vi har et system som ikke stimulerer jenter til å velge realfag. Vi har problemer med guttene også, det er bare enda mer ekstremt på jentesiden, sier hun.

Dette tror Grønmo kan handle om inntakskrav til høyere utdannelse. Dersom jentene ikke trenger fordypning i matematikk for å komme inn på drømmestudiet, velger de det heller ikke, er hennes teori.

En oversikt DN har fått systematisert av Samordna Opptak, viser at andelen kvinner som begynner på realfagstudier synker. I 2014 utgjorde kvinnene 50 prosent, i høst var andelen redusert til 46 prosent.

Også kvinneandelen innen teknologifag og økonomiske- og administrative fag faller.

Antallet studenter og kvinner øker noe innen it-fag. Dette er imidlertid et fagområde med relativt få søkere. Av 2026 studenter, er 418 kvinner.

Fortsetter denne tendensen, kan det ramme likestillingen, frykter forskeren.

– I vårt moderne samfunn er det viktig at også kvinner deltar i disse utdannelsene. Både for at de skal kunne være likestilt og å få muligheter. De går glipp av påvirkning der en del samfunnsmessige beslutninger blir tatt, sier Grønmo.

Foreldrene avgjør

Forskerne som analyserer TIMSS-resultatene har også identifisert en faktor som spiller inn på skoleprestasjonene. Fortsatt er det slik at foreldrenes utdannelser og antall bøker i hjemmet er av betydning.

– Statistisk sett er det slik fordi foreldrenes utdannelsesnivå spiller en rolle. Det er en av de klareste predikatorene for hva slags karakterer du får. I realiteten betyr det at hvis skolen ikke klarer å løfte eleven, så gjør foreldrene det hjemme, sier Torbjørn Røe Isaksen.

UiO-forsker Liv Sissel Grønmo utdyper:

– De som har foreldre med sterk hjemmebakgrunn og høy utdannelse, vil sørge for at barna deres får muligheter. Når skolen svikter, øker forskjellene, tror hun.

Gasellevinner i Troms: - Det sosiale er nøkkelen
Gasellevinner Tore Pedersen gir de ansatte mye av æren for at bedriften går så bra. Vi gir dem ansvar og de tar det, sier han.
02:20
Publisert:

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.