I DN mandag gikk norgessjefene Jan Grønbech i Google og Martin Bech Holte i McKinsey ut mot norske elevers matematikk- og kodekunnskaper.

– Vi må doble innsatsen på logikk og matematikk. Vi går inn i en verden som kommer til å være 100 prosent styrt av det. Da må vi ha en befolkning som er lesedyktig. Koding er fellesnevneren for alt, sa Grønbech.

De mener koding må inn i grunnskolen. I dag har alle skoler mulighet til å tilby dette som valgfag, i en prøveperiode. Samtidig foregår det er arbeid med å fornye alle skolefag i 2020. Til høsten starter jobben med å lage nye læreplaner i hvert enkelt fag.

Mattelærer Hanan Abdelrahman mener matematikkfaget bør fornyes på flere måter. Hun er positiv til å få mer koding inn i skolen, hvis den støtter logisk tenkning og matte. Samtidig understreker hun at kodeopplæring må komme i tillegg, og ikke skvise ut andre ting av mattetimene.

– Matte er tradisjonelt kjent som «tørr gørr». Hvis elevene også lærer koding, kan logisk tenkning i koding støtte mattefaget og styrke det tenkende, kreative og problemløsende aspektet ved det. Da ser man sammenhenger og mønstre, og ser at det faktisk kan brukes til noe. Da blir matte noe annet enn bare et sett med regler og prosedyrer man må pugge på skolen, sier Abdelrahman som i fjor ble tildelt Holmboeprisen av Norsk matematikkråd for sin innsats som matematikklærer.

100 ting

Når læreplanene nå skal fornyes ønsker Abdelrahman mer vekt på forståelse og dybdekunnskap i mattefaget, ikke bare overfladisk pugging.

– Jeg ønsker meg færre emner av gangen og mer dybde – slik at ungene ikke lærer seg 100 ting overfladisk, men noen viktige ting ordentlig, sier Abdelrahman, som jobber på Lofsrud ungdomsskole på Mortensrud i Oslo.

– Hva er de viktige tingene i matte?

– Algebra, tall og regning samt geometri. Det er de store, viktige emnene som elevene må få tid og mulighet til å lære grundig – i ulike kontekster. I dag er det sånn at vi begynner med 100 ting samtidig og til slutt har ikke ungene lært noen ting, sier hun.

Hun understreker at hun ikke vil fjerne andre emner fra mattepensum, men heller undervise i emnene i færre og større porsjoner.

– Hvis ungene har hatt god tid til å forstå og fordøye tallære klarer de det meste annet til slutt. Sannsynlighetsregning er for eksempel viktig, men det bør vente til ungene har lært seg brøk godt, sier Abdelrahman.

Det er i tråd med konklusjonen fra Ludvigsen-utvalget i 2015. Ekspertutvalget foreslo at norske elever skal få færre temaer å fordype seg i. Utvalgets rapporter danner noe av grunnlaget for fornyelsen av skolefagene som skal gjøres nå.

Vil ha koding også i andre fag

Norsklærer Assad Nasir mener det er viktig å ikke knytte koding bare til mattefaget. Kompetansen som ligger til grunn for koding er også sentral i mange andre fag, påpeker han.

– Språk er også koding, og både språk og matematikk er systemer og strukturer som er bygget opp på bestemte måter og etter bestemte regler, sier Nasir.

Han mener opplæringen bør styrkes ved at det blir lagt større vekt på de klassiske emnene i alle fag, og at det bør vies større plass i de nye læreplanene.

– Retorikk, logikk og argumentasjon ut ifra et filosofisk ståsted er kunnskap man trenger i alle fag. Dette er ferdigheter man trenger for å løse utfordringer og oppgaver man ikke kjenner fra før. Det er et godt grunnlag for koding, men også nyttig i andre fag, sier Nasir.(Vilkår)

Slik reagerer medieelevene på Youtube-dommen
YouTube-kjendis vant søksmål om ærekrenkelser. En 19-åring er dømt til å betale Dennis Vareide 50.000 kroner i oppreisning. Oslo tingrett fastslår at grensene for ytringsfriheten også gjelder på YouTube.
02:21 Min
Publisert: