Et stort forsøk med økt lærertetthet i ungdomsskolen ga ikke målbart bedre læringsutbytte. Men skolens folk var fornøyde.

Dette går frem av en stor evalueringsrapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

I 2012 besluttet Kunnskapsdepartementet å sette i gang et forsøk med ekstramidler til å ansette flere lærere i en gruppe skoler. Målet var å teste effektene.

En bevilgning på 1,5 milliarder kroner skulle gi 535 ekstra årsverk ved til sammen 165 ungdomsskoler over årene 2012 til 2017.

Liten bedring

SSB-evalueringen viser klar effekt på lærertettheten. Gjennomsnittlig gruppestørrelse i de aktuelle skolene falt med rundt 10 prosent.

Derimot fant undersøkelsen ingen signifikant bedring av læringsutbyttet ved skolene. Det gjelder oppnådde karakterer ved avslutning av ungdomsskolen, resultatene på de nasjonale prøvene underveis og i fraværsstatistikken.

Frafallet i den første perioden av videregående skole var heller ikke annerledes for elevene som hadde hatt økt lærertetthet i ungdomsskolen enn for andre.

Trives

Skolens folk var imidlertid positive. I en intervjudel av undersøkelsen oppga både rektorer og lærere at ekstra stillinger opplevdes som kjærkomment. De mente forsøket påvirket både lærernes arbeidshverdag, elevenes læringsutbytte og læringsmiljø i gunstig retning. Dessuten satte både lærere og elever pris på muligheten til økt bruk av smågrupper.

Det er statistiske data om avgangskarakterer og resultater i nasjonale prøver sammenlignet med skoler utenfor forsøket om ligger til grunn for evalueringen. Disse tallene er komplettert med kvalitative intervjuundersøkelser av ansatte og elever.

Spriker

I avtalen om 2018-statsbudsjettet vedtok de borgerlige partiene en ny lærernorm som skal øke lærertettheten i skolen videre. På barnetrinnet skal det fremover være maksimum 15 elever per lærer, målet for ungdomstrinnet er maksimum 20 elever per lærer.

Ifølge SSBs Lars Johannessen Kirkebøen ble et slik nytt norm-mål oppnådd i de 165 skolene som deltok i forsøket

– Lærettettheten økte fra 20-22 elever per lærer til 18-19 i forsøksskolene, sier han.

Det var Kristelig Folkeparti som krevde og fikk gjennomslag for lærernorm i forhandlingene om 2018-budsjettet.

KrF-talsmann Hans Fredrik Grøvan angrer ikke etter SSB-evalueringen:

– SSB undersøkte læringsutbyttet i norsk, engelsk og matematikk. Det er for smalt. Skolen har andre fag, skal utdanne hele mennesker, sier han.

Grøvan legger vekt på at barnetrinnet der behovene er spesielt store ikke er omfattet av evalueringen.

– Skoleledere, lærere og elever mente dessuten forsøket hadde positiv innvirkning på arbeidshverdagen, sier Grøvan.

Kunnskapsministeren og regjeringspartner Frp er mer skeptiske:

– SSBs evaluering er ikke spesielt overraskende. Det meste av forskning om lærertettet peker i retning av at det ikke er noen automatisk sammenheng mellom lærertetthet og klassestørrelse og resultatene, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Han bekrefter at Høyre fortsatt er prinsipielt imot ny lærernorm-kompromisset i 2018-statsbudsjettet.

– At vi er imot betyr ikke at det ikke kan være fornuftig med flere lærere. Vi arbeider nå med utformingen av hvordan ny lærernorm skal brukes. Vi foreslår blant annet ressurser til mer intensiv opplæring av dem som blir hengende etter tidlig, sier statsråden.

Røe Isaksen anslår at den nye lærernormen vil koste 700 millioner til en milliard kroner ekstra i året.

– Og det blir en utfordring å finne de 3 000 ekstra lærerne som trengs, sier Røe Isaksen.

Roy Steffensen, Frps leder av utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, er like skeptisk:

– Lærernorm er som bompenger: En dårlig måte å finansiere infrastruktur på , men stortingsflertallet vil ha den. Vi er bundet av avtalen og må nå gjøre det beste ut av den, sier han

.(Vilkår)

Se berget med post som aldri kom frem
I et rom i kjelleren på Postens østlandsterminal utenfor Oslo ligger all den posten som aldri kom frem. Her finnes alt fra snusbokser til kontaktlinser. Feil adresse eller dårlig innpakking er noe av grunnen til ting havner her.
00:54
Publisert: