En oversikt DN har fått fra Utdanningsdirektoratet viser at det i årene mellom 2007 og 2016 er brukt rundt 300 millioner kroner på ulike realfagssatsinger i Norge.
I tillegg kommer store summer investert i etter- og videreutdannelse for lærere i matematikk og naturfag, opplyser direktoratet.
I lesing er det i årene mellom 2012 til 2016 investert 170 millioner kroner, men tallene er ikke direkte sammenlignbare med oversikten i realfag. Årsaken er ulike definisjoner for satsingene, ifølge direktoratet.
Vanskelig å måle
Det var etter det såkalte «Pisa-sjokket» i 2003 og senere 2006 at satsingen på realfag ble trappet opp. Begge årene viste resultatene i den internasjonale testen en nedgang i prestasjonene til norske 15-åringer i både matematikk, naturfag og lesing.
Hvilke av de ulike satsingene som har hatt størst effekt på fremgangen siden da er vanskelig å vite, sier divisjonsdirektør Erik Bolstad Pettersen i Utdanningsdirektoratet.
– Det er vanskelig å etablere direkte årsakssammenhenger. Mye skjer på samme tid, og det er ikke mulig å gjennomføre effektstudier av alt, sier han.
Han peker også på at enkelte tiltak inkluderer barnehagene.
– Det tar lang tid før førstemann i det hele tatt måles på en måte som kan si noe om effekt. Da har det også skjedd veldig mye annet i mellomtiden, sier Bolstad Pettersen.
«Videreutdannelse viktigst»
Kompetanseutvikling hos lærerne er «usynlig» i oversikten DN har fått oversendt. Årsaken er at videreutdannelse innen matematikk står innenfor satsingsrammen sammen med flere andre fag.
Likevel trekkes dette frem som et av de viktigste grepene som er gjort for å styrke elevenes realfagskompetanse.
– Pengemessig er de store grepene satsingen på kompetanseutvikling. Kompetansemidlene kom i forbindelse med Kunnskapsløftet i 2004, og er blitt kraftig oppskalert. Fra 2014 er antallet lærere på videreutdannelser nesten tredoblet, sier Pettersen.
Denne høsten har mer enn 2000 lærere fått tilbud om etter- og videreutdannelse i matematikk.
Pettersen venter synlige resultater av etterutdannelsen.
– Internasjonale undersøkelser og forskning viser sammenheng mellom læreres fagkompetanse og elevenes læring. Resultatforbedringene fra forrige måling i Pisa og Timss var betydelige, og jeg forventer at det er en sammenheng mellom de store kompetansesatsingene på realfag, lesing og læringsmiljø og resultatforbedringene, sier han.
Statssekretær Magnus Thue (H) i Kunnskapsdepartementet mener satsingene i både realfag og lesing har vært vellykkede, til tross for at ingen av dem er blitt evaluert.
Særlig to ting er viktige for å oppnå effekt, forklarer han:
– For det første er det viktig å holde fokus og trykk oppe over tid. Det nytter ikke bare å utarbeide en satsing for så å hoppe videre til neste satsing. For det andre har tiltakene i tidligere satsinger i for liten grad nådd frem lokalt til den enkelte skole og lærer. Derfor er denne satsingen spesielt rettet mot dem som er tett på elevene hver dag, sier han.
Kommunene får ansvaret
Fremover skal læreplanene for hele utdannelsesløpet i grunnskolen fornyes og slankes.
I tillegg skal ansvaret for prioritering og gjennomføring av realfagssatsingene overlates til kommunene, fremgår det av statsbudsjettet for 2017. Etter en lang periode med «en veldig aktiv stat», er det bygget opp mye kompetanse på både skolenivå og skoleeierenivå, tror Bolstad Pettersen.
– Det er ikke bare det at staten trekker seg tilbake og tar med seg pengene, pengene flyttes fra staten og til kommunene, sier han.
– Vil ikke det føre til økte forskjeller på skolene?
– Skoleeiere og skoler er nok i ulik grad i stand til å ivareta dette. Men det er etablert ordninger hvor man går inn og tilbyr en støtte til de skolene og skoleeierne som over tid har problemer og svake resultater, sier Bolstad Pettersen.
Bruker mest
Norge er blant landene som bruker aller mest penger på skole og utdannelse per elev, anslår OECD.
Siden 2006 er beløpet økt med 12,1 prosent til 1,14 millioner kroner per elev mellom seks og 15 år. Det er kun Sveits og Luxembourg som bruker mer.
De faglige resultatene for Norge har imidlertid ikke økt nevneverdig i matematikk eller naturfag sidene Pisa-målingene startet i år 2000.
Les også:
Tilbake til start
Tilbake til start
Resultatene i den internasjonale skoleundersøkelsen Timss, som måler elevers prestasjoner i matematikk og naturfag, viser at norske elever har hatt fremgang siden prestasjonsbunnen i 2003.
Men målingene viser ikke fremgang hos noen sammenlignet med resultatene i 1995 – med unntak av norske femteklassinger, som plasserer seg blant de beste i Europa.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener satsing handler om mer enn en handlingsplan og penger. Å bruke mye penger, sikrer ikke automatisk bedre resultater, understreker han.
– Du må jobbe systematisk med realfag i hele utdannelsesløpet, og tørre å stille krav for eksempel om lærerkompetanse og for å komme inn på lærerstudiet, uttalte Røe Isaksen til DN tidligere denne måneden.
Les også: Anklages for mattehysteri (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
