Barn av foreldre med høyskole- eller universitetsutdanning, oppnådde de høyeste resultatene i de nasjonale prøvene i 2016.

Det viser tall som ble publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB) tirsdag.

Elevene på 5. trinn har prøver i lesing, engelsk og regning, og resultatene presenteres på tre mestringsnivåer.

«Resultatene fra nasjonale prøver viser at de samme gruppene oppnår høyeste nivå år etter år: Elever i sentrale strøk, elever med høyt utdannede foreldre og elever uten innvandringsbakgrunn har en større tendens til å prestere over gjennomsnittet», fremgår det av den siste SSB-publiseringen.

Svakere i matte

Andelen elever på laveste mestringsnivå i regning gikk ned fra 25 prosent i 2014 til 23 prosent i 2016 på nasjonalt nivå, ifølge Kunnskapsdepartementet.

Ellers var det i snitt ingen endringer i elevenes poeng i engelsk og regning. Det var også små forskjeller mellom kjønnene.

I lesing hadde jentene ett poeng mer enn guttene, mens guttene har to poeng mer enn jentene i både regning og engelsk.

Best i Oslo

Mellom fylkene skiller det opptil fem poeng i regning og seks poeng i engelsk og lesing.

Elevene i Bærum og Oslo presterer i gjennomsnitt tre poeng over nasjonalt nivå på alle prøvene. 

Hver tredje elev i Oslo og Bærum har resultater på høyeste mestringsnivå, og det er i hovedstaden færrest elever ligger på det laveste mestringsnivået.

36 prosent av elevene i Oslo presterer på det høyeste mestringsnivået i lesing, mot 28 prosent av elevene i Akershus.

Minst forskjell i engelsk

Prøven i engelsk er den med minst forskjeller i resultatet mellom elevgruppene.

Engelskprøven er også den som gir minst forskjeller mellom innvandringskategorier, ifølge SSB. Her oppnådde 28 prosent av innvandrerelever på 5. trinn høyeste nivå, mens de øvrige elevene lå på 24 prosent på samme nivå.

Leseprøven ga større forskjeller, hvor tolv prosent av innvandrerelever lå på det høyeste mestringsnivået, sammenlignet med 26 prosent av elevene uten innvandringsbakgrunn.

Sørger for muligheter

Forskerne som i høst analyserte resultatene i den internasjonale skoleundersøkelsen TIMSS, så også at foreldres utdannelse og antall bøker i hjemmet fortsatt har betydning for elevers skoleprestasjoner.

– De som har foreldre med sterk hjemmebakgrunn og høy utdannelse, vil sørge for at barna deres får muligheter. Når skolen svikter, øker forskjellene, uttalte forsker Liv Sissel Grønmo ved Universitetet i Oslo til DN i november.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Fredrik (7) trener 12 ganger i uken: Norske idrettsbarn møter spesialisering og oppmøtekrav i ung alder.
– På mandager og onsdager trener jeg tre ganger om dagen, forteller Fredrik Engh (7). – Og om natten? Da drømmer jeg om hockey og fotball.
03:40
Publisert: