I en alder av 24 år kunne Hilde Schjerven Magnø velge og vrake i jobber etter å ha studert industriell økonomi og teknologiledelse (indøk) ved NTNU.
Allerede seks måneder før studiene endte sikret hun seg jobb innenfor cybersikkerhet hos giganten Microsoft i Oslo.
– Jeg skjønte at indøk var riktig med en gang. Jeg så hvor relevant utdannelsen var for næringslivet og hvor etterspurt den tverrfaglige kompetansen er, sier Magnø.
Der har hun nå vært i fire år, og Magnø merker at bransjen trenger flere med teknologikompetanse – særlig innen cybersikkerhet.
– Det trengs nye talenter, og vi trenger flere kvinner, sier hun.
– Utdannes for få
Per Gunnar Tronsli, konsernsjef i det børsnoterte konsulentselskapet Bouvet, har samme oppfatning.
Bouvet jobber med it-relaterte oppdrag for og med kunder som Equinor, Forsvaret og helsevesenet, og selskapets omsetning er tredoblet på ti år. På samme tid er antall ansatte økt fra 881 til rundt 2000.
Likevel har Tronsli uttalt at «vi kunne gjort mye mer om vi fikk tak i flere folk».
– Det utdannes for få, og samlet sett mener både vi og hele bransjen at vi mangler ganske mange årsverk innen tekniske fag.
Tronsli anslår at selskapet ansetter mellom 100 og 150 nyutdannede i året, og forteller at konkurransen om hodene er tøff.
– Og innen it er det ekstra prekært. Da gjelder det å ha et fagmiljø som gjør at folk vil være akkurat her, og derfor bruker vi mye tid ved utdannelsesinstitusjonene for å få folk til å bli kjent med oss, sier Tronsli.
En rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse anslo for to år siden at Norge i 2030 vil mangle rundt 40.000 med ikt-relatert utdannelse.
Seniorøkonom Jørgen Irgenrød Steen i Samfunnsøkonomisk Analyse mener det skyldes at it-sektoren i seg selv vokser, men også at andre sektorer bruker digital teknologi i en helt annen grad enn før.
Helsesektoren er et annet område med stort behov for fremtidig arbeidskraft, og NHOs kompetansebarometer viser at særlig mange bedrifter etterlyser folk med yrkesfag- eller fagskolekompetanse.
– Akkurat nå skriker de fleste etter arbeidskraft, men der det er størst udekket behov, er innen ikt og helse, sier Irgenrød Steen.
Høye karakterkrav
Lørdag går fristen for å søke høyere utdannelse ut, og blant tekniske fag er sivilingeniørstudiene ved NTNU ansett som de mest prestisjefylte. På tvers av sivilingeniørstudiene er det utbredt med ferdig signerte arbeidskontrakter i god tid før levert mastergrad.
– De fleste har fått fast jobb før studiene endte, man kunne velge og vrake. Det er en ekstremt privilegert situasjon å være i, sier Magnø.
Disse studiene er kjent for å ha langt flere søkere enn studieplasser, hvilket presser karakterkravene opp. Mange bruker mye tid og ressurser på å ta opp fag og samle alderspoeng for å komme inn.
Samtidig er flere tekniske studier ved andre universiteter og høyskoler gjerne bare halvfulle når fadderukene starter i august.
Det samme gjelder for økonomifag: NHH har karakterkrav godt over fem, mens en rekke økonomi- og administrasjonsstudier andre steder bare krever generell studiekompetanse.
– Kan man få en like god jobb ved å studere på høyskole eller andre universiteter?
– Det er klart at de som kommer inn i Trondheim eller Bergen får en veldig god utdannelse, men det finnes veldig mye bra på andre studiesteder, sier Tronsli.
– Vi går ikke nødvendigvis bare etter NTNU-studentene, vi prøver å tenke bredere. Og det er veldig mange relevante studieprogram på mange studiesteder.
Tronsli anser bachelor og master fra for eksempel Universitetet i Agder som like relevant som fullført master fra NTNU, gitt like faglige resultater. Det samme gjelder for personer med utdannelse fra utlandet, mener han.
– Da handler det mer om personlige egenskaper og hva du har lyst til å være med på.
– Det vi ser etter, er folk som vil gjøre en forskjell, som vil hjelpe andre og dele av egen kunnskap – en lagspiller. Du må være ydmyk og villig til å lære av andre, og ha lyst til å være med i team og bidra inn i det.
Trangere budsjetter
Samtidig som det rapporteres om betydelig behov for ikt- og teknologikompetanse i Norge, har renteøkninger og generell prisvekst fått en rekke teknologiganter i USA til å sette i gang store oppsigelsesrunder.
På spørsmål om kostnadspresset for bedriftene og utsiktene til mer usikre tider fremover vil påvirke behovet for teknologikompetanse, svarer Tronsli at digitaliseringstrenden er såpass gjennomgripende at den fremdeles «står seg som et satsingsområde».
– Vil dere fremdeles ha råd til å hente inn 100–150 nyutdannede i året, slik ting ser ut nå?
– Ja. Og det er kjempeviktig for de som skal velge utdannelse nå, at de velger noe som ser ut til å stå seg gjennom ulike svingninger.
Han selv mener dette gjelder utdannelser rettet mot teknologi, design, og økonomi og rådgivning. Digitalisering er ikke lenger bare koding, det omfatter nå et langt bredere felt med fagområder.
– Mye av det vi nå ser er viktig, er fag som handler om økonomisk forståelse, tallkompetanse og analysekompetanse. Det samles inn enorme mengder data, og skal du dra nytte av det, trenger du gode analytiske hoder som forstår tall og data.
– Akkurat nå er digital sikkerhet et hot topic, det er noe alle har et forhold til. Det gir en slags mening å jobbe med det fordi man er med på å sikre bedrifter, sier Magnø.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.