– Jeg har i mange år vært samfunnsengasjert, involvert meg i politikk og hatt interesse for jus. Allerede på ungdomsskolen bestemte jeg meg for at jeg ville begynne på jusstudier etter videregående, og jeg har jobbet hardt for å få høye nok karakterer til å komme inn, sier Gad El-Brouch, som i år er avgangselev ved Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik.

– Jeg har hatt rettslære som valgfag, og det er ingen tvil om at jusen er noe jeg virkelig vil satse på. Dette er noe jeg brenner for, sier 18-åringen, som tar sikte på en karriere som advokat, kanskje i en internasjonal organisasjon som FN eller EU.

– Det er drømmen, å jobbe internasjonalt, sier han.

I fjor søkte cirka 140.000 seg til høyere utdannelse, en økning på 4,7 prosent fra året før. Årets studieoversikt ble lagt ut 1. februar og viser 1300 studier ved 27 forskjellige universiteter og høyskoler, som søkere kan velge mellom innen fristen 15. april.

Det er 56 nye studier i år (se faktaboks).

– Til sammen er det 58.510 studieplasser i år. Dette er 1108 flere plasser enn på samme tidspunkt i fjor, en økning på 1,9 prosent, sier Natasha Harkness, seniorrådgiver ved Unit, direktoratet for ikt og fellestjenester i høyere utdannelse og forskning, som forvalter tjenesten Samordna opptak.

Selv om flesteparten av studiene er gjengangere, vil det likevel introduseres nyheter fra høsten av. På NTNU tilbys det for eksempel en ny master i språk og kommunikasjon i profesjoner, en mastergrad i sirkulærøkonomi, og en master i fysisk aktivitet og helse.

Ønsker å ligge i forkant

Prorektor for utdannelse ved NTNU, Anne Borg, sier at de har opprettet et nytt studieprogram, en toårig master i språk og kommunikasjon i profesjoner ved HF-fakultetet.

Oddrun Samdal, viserektor for utdannelse ved Universitetet i Bergen opplyser at opprettelse og nedleggelser av studietilbud er en løpende vurdering. De er opptatt av å svare på samfunnsbehovene, og kompetansebehovene fremover.

– Her ønsker vi å ligge i forkant, blant annet var vi tidlig ute med studier i havteknologi og klimasatsinger da man begynte å snakke om det grønne skiftet. Vi prøver også å fange opp konjunktursvingninger tidlig, sier hun.

«De fleste er usikre»

Gad El-Brouch sier at han og medelevene snakker mye om studievalg.

– Selv var jeg fast bestemt på hva jeg ville, men jeg har inntrykk av at de fleste er usikre. Valgmulighetene er jo så store, og det er lett å velge feil. Dessuten stilles det veldig høye krav til oss. Mange får veiledning av rådgivere på skolen, det har jeg også fått. Selv om jeg ikke var usikker på valget mitt, syntes jeg det var fint å få innspill fra noen utenfra, sier 18-åringen, som kjenner mange som skal ta et friår etter videregående.

– Hvis man ikke er helt sikker på hva man vil og kanskje er litt skolelei, er det vel like greit å ta en pause mens man tenker seg om. Men for meg var ikke dét noe alternativ. Jeg gleder meg til å flytte til Oslo for å starte på jusstudiene til høsten. Det blir sikkert noen tøffe studieår, men det er jeg forberedt på, sier Gad El-Brouch.

Årets søkertall blir offentliggjort 25. april. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.