– Jeg har generelt vært interessert i data lenge. Faren min jobber med programmering, så han introduserte meg tidlig for enkel spillutvikling, sier Maren Spongsveen Lund (19).

Hun møter DN utenfor Oslomet, der hun skal begynne å studere informasjonsteknologi til høsten.

Drømmejobben etter studiene er hacker for politiet, web-utvikler eller spillutvikler.

«Mange vet ikke hva man kan gjøre»

Lund er vant til å være en av få jenter i klassen, det var ikke mange av de kvinnelige medelevene som tok it som valgfag på videregående.

– Jeg tror mange jenter ikke blir introdusert for data slik jeg ble, og som kanskje flere gutter blir. Mange vet nok ikke hva man kan gjøre innenfor it – som at man kan jobbe med design og mer kreative ting, sier Lund.

Hun tror flere jenter kunne trivdes godt med data- og it-fag.

– Mange var interessert i det jeg drev med på videregående. Flere ville at jeg skulle vise dem hvordan jeg programmerte ting hvis jeg jobbet med it-faget i fellesarealene på skolen, sier hun.

Nytt studieprogram med braksuksess

Samordna opptak la tirsdag frem opptakstallene for høsten 2019.

Her kan du sjekke opptakskravene til de ulike studiene.

99.319 personer har fått tilbud om studieplass til høsten 2019 via Samordna opptak. Det er 100 flere enn i fjor. Av litt over 137.000 søkere er over 121.000 kvalifiserte for opptak til minst ett studium, viser tallene fra Samordna opptak. Totalt har åtte av ti av disse søkerne fått tilbud om studieplass, og over halvparten har kommet inn på sitt førstevalg.

Medisinstudiet i Oslo er fortsatt studiet med det høyeste opptakskravet. I år må søkerne til denne linjen, med oppstart på høsten, ha minst 68,5 karakterpoeng for å komme inn på den ordinære kvoten. For de med førstegangsvitnemål er poenggrensen 60,7 prosent.

For søkere med førstegangsvitnemål, som er opptil 22 år gamle, er det Honours-programmet, studieretning realfag, ved UiO, som er nytt av året, som har det høyeste opptakskravet med 61,1 karakterpoeng.

Honours-programmet er det første av sitt slag i Norge, og tilbys for første gang høsten 2019.

Studentene kan velge fordypning innen realfag eller humaniora, og programmet retter seg mot særlig motiverte og ambisiøse studenter. Studentene tar ti studiepoeng mer hvert år enn på et vanlig bachelorprogram. Gjennom en bachelor i honours-programmet vil studentene få en solid faglig plattform innen realfag eller humaniora, samtidig som de får erfaring med å jobbe i tverrfaglige team og prosjekter. For kullet som starter i 2019, er fellestemaet kunstig intelligens.

Ikt øker mest

Informasjonsteknologi (ikt) er det studieområdet som øker mest, og kvinneandelen fortsetter å stige. Det er en økning i antall tilbud innen IKT-fag på 9,3 prosent sammenlignet med i 2018. Kvinneandelen har økt fra 26,8 prosent til 28,8 prosent.

– Vi står foran store utfordringer i fremtiden, både når det gjelder klima, miljø og helse. På alle disse områdene vil smart bruk av teknologi kunne spille en avgjørende rolle. Det er derfor veldig bra at mange søker seg til ikt-utdannelser. Jeg er også veldig glad for at kvinneandelen fortsetter å øke, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i en pressemelding.

På andre teknologiske utdannelser er det imidlertid samlet sett en nedgang på 4,4 prosent i antall studietilbud. Innen realfaglige studier er det også en nedgang i antall studietilbud på nær syv prosent.

– Disse tallene viser at vi fortsatt har en vei å gå når det gjelder satsingen på realfag og teknologi i høyere utdanning. Vi må vise at det ligger mange muligheter her for dem som vil være med på å skape et grønnere og mer bærekraftig samfunn, sier Nybø.

Jobber målrettet for å få flere kvinner

De siste fem årene har de tre datarettede linjene ved Oslomet fått hatt en god økning i kvinneandelen. Informasjonsteknologi hadde en kvinneandel på 14,7 prosent i 2014, mot 32,8 prosent i år. I samme periode økte kvinneandelen på anvendt datateknologi fra 15,3 prosent til 36,8 prosent, og på dataingeniør økte den fra 13 prosent til 23,8 prosent.

Oslomet er blant flere universiteter som har jobbet målrettet med rekruttering av kvinner til it- og teknologistudier.

NTNU har blant annet Ada-prosjektet, som tilhører Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE-fakultetet).

– Vi har sett at jenteandelen ved spesielt ikt-programmene er lavere enn det vi har potensial til. Tiltakene har gått ut på ikke bare å rekruttere dem, men også å sørge for at de gjennomfører studiet, sier seksjonsleder for utdanning Vegard Rønning ved IE-fakultetet.

Tiltakene som ble satt i verk, var blant annet egne jentearrangementer ved NTNU for kvinnelige videregåendeelever med gode karakterer i realfag, velkomstdag før studiestart og ulike nettverksarrangementer i studietiden.

– Dette har ført til robuste grupper jenter som begynner og fullfører. I enkelte IKT-studieretninger har jenteandelen blant søkerne bikket 50 prosent. Det er unikt for sektoren, sier Rønning.

Jevn økning

Flere av sivilingeniørlinjene ved NTNU har hatt en jevn økning i kvinneandelen de siste årene. Linjen for kommunikasjonsteknologi har gått fra en kvinneandel blant primærsøkerne på 28,4 prosent i 2013 til 49 prosent i 2018. På datateknologi var andelen 11 prosent i 2013, mot 16,7 prosent i 2018. På informatikk har andelen økt fra 10,4 prosent i 2013 til 19,8 prosent i 2018.

Selv om NTNUs tiltak har hjulpet flere av de datatunge studieretningene ved NTNU, sliter fortsatt enkelte studieprogrammer. Rønning peker spesielt på retningene som kom over til NTNU da de slo seg sammen med flere høyskoler for et par år siden.

– Der er ikke slike prosjekter kjørt i like stor grad, og noen av bachelorprogrammene er nede på under fem prosent jenteandel. Vi må se på hvordan vi kan bruke vår erfaring og kompetanse til å få opp andelen også i disse studieprogrammene.

Maren Spongsveen Lund har et tips til dem som er nysgjerrige på it uten å kunne så mye fra før:

– Prøv deg frem! Mye av it handler om nettopp det å finne ut av ting selv – søk på nett, vær nysgjerrig, finn løsninger. Det er det som gjør it så gøy, den mestringsfølelsen man får når man finner løsninger på egen hånd, sier Lund.

Her er nøkkeltallene for årets opptak (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.