– Jeg ville gjøre noe annet enn alle andre, og var ikke så interessert i å dra sydover på utveksling. Svalbard er vel så eksotisk, spesielt vinterstid, sier Øystein Grasdal, som nylig fullførte en mastergrad i geologi ved Universitetet i Bergen, hvor han tok hele siste året av graden ved Unis.
– Og fagene er veldig interessante, skyter Simen Sørensen inn. Han tar en master i elektronikk ved Universitetet i Oslo, men tar et bachelorfag i romfysikk og romteknologi ved Unis.
Universitetssenteret på Svalbard (Unis) samarbeider med alle norske universiteter, og har studenter både på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Siden 2010 har antall studentårsverk steget med 85 prosent. Rundt 800 studenter er innom her hvert år, og i 2017 nådde de en studentårsverktopp på 222,5, fordelt på 244 studieemner.
– Inntrykkene kommer veldig tett her, man har både by og ekte villmark. Miljøet er internasjonalt og veldig åpent, så det er fint å være student her uansett hvor langt oppholdet er, sier Sørensen.
Dyr og praktisk utdannelse
– Det vi tilbyr her er veldig spisset: alle fagene våre er spesifikt rettet mot at vi er i Arktis, og har muligheter for å undervise under helt unike forhold.
Det sier prodekan Hanne Hvidtfeldt Christiansen ved Universitetssenteret på Svalbard.
I dag er undervisningsrommene ved universitetssenteret fulle, og studentboligene strekker ikke til, ifølge Christiansen. I 2018 var emnetilbudet noe lavere enn i 2017, og forventet studentårsverkstall har sunket til 218. Skal de kunne ta imot flere studenter, må de utvide – her er planene allerede i gang, forteller prodekanen.
Hun tror spesielt muligheten for å få prøvd ut tekniske ferdigheter ute i arktisk natur lokker studentene til Svalbard.
– Å ta med studentene ut i felt så de får brukt kunnskapen sin i praksis er dyrt og krevende for universitetene. På Unis satser vi på det. Alle fag har mye feltarbeid, og mange masterstudenter kommer hit for å hente inn egen data til oppgaven sin, sier hun.
Les også: – Det er veldig lett å tenke sånn «nei, nei, dette er det noen andre som gjør, sånne ingeniørtyper»
Tester million-droner
For Jhon Eirik Lien var det kombinasjonen av et unikt fagtilbud og praktisk erfaring som fikk ham til Svalbard. Han er på siste året av en mastergrad i industriell økonomi ved Universitetet i Stavanger, og tar fag i offshore-teknikk i arktisk klima.
– Jeg tror dette blir viktig for oljebransjen fremover. Alt av offshorevirksomhet er vanskeligere i Arktis, så denne kunnskapen er veldig relevant – og man får den nesten bare her, sier Lien.
Han er klar for en ny dag på sjøen, hvor han og medstudentene samler data med undervannsdroner. Dronene er lånt fra NTNU, og har en verdi på et par millioner hver. Lite overlates dermed til tilfeldighetene når studentene forbereder ekspedisjonen, i samarbeid med noen av Unis' doktorgradsstipendiater.
Med en bachelor i petroleumsfag ble det naturlig for Lien å peile seg inn på oljebransjen. Han tror både de unike fagene og at Svalbard er en annerledes utvekslingsdestinasjon kan være en fordel på arbeidsmarkedet.
– Alt som gjør at man skiller seg fra mengden er bra.
Internasjonalt Arktis
Et arktisk perspektiv på egne studier øker i popularitet spesielt hos de norske studentene – for studenter fra utlandet har Svalbard vært populært lenge, uten spesielt mye markedsføring.
– De kommer nesten av seg selv, fordi vi har et godt internasjonalt renommé, sier prodekan Christiansen.
Først det siste året har Unis rundet en 50/50-fordeling mellom norske og internasjonale studenter. Studenter og forelesere fra hele verden virker positivt på miljøet, mener Grasdal.
– Man får professorer i verdensklasse, og kursene holder høyt nivå. Det er veldig positivt, i tillegg til at det er kult å bo her og oppleve Svalbard, sier han.
Studentene forteller at det går mye i turer og naturopplevelser også på fritiden. Det var også noe av det som trakk Aztrid Novello fra Ecuador til Svalbard.
– Alt er veldig annerledes her, naturen er fantastisk og dramatisk.
Hun er masterstudent i landskapsarkitektur ved Universitetet i Tromsø, med en spesiell interesse for byutvikling i områder med spesielle naturutfordinger. Når masteroppgaven skal dreie seg om nettopp det, ble Longyearbyen et nærliggende sted å samle informasjon.
– Det er spennende å se hvordan en by er utviklet i så ekstreme forhold, med permafrost, rasfare og ville dyr som spesielle utfordringer. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
