Norske studenter i utlandet utgjør flesteparten av disse, og med innføringen av en ny låneordning er tallet ventet å stige.
Det er engelskspråklige land som Storbritannia, USA og Australia som både er blant de mest populære og dyreste alternativene for norske studenter.
Medisinstudent Elise Marie Sølsnes (26) har fulgt regjeringens oppfordring om å reise ut. Regningen sitter hun igjen med selv – et studielån som bikker én million innen hun har rukket å bli lege.
«Kunne fått mer hjelp»
Sølsnes hadde akkurat fullført videregående da hun kjente på en utferdstrang og bestemte seg for å ta bachelor i medisinsk forskning i Edinburgh i Skottland.
– Jeg tenkte ikke da at prisen var så problematisk. Det er vel nå i ettertid at jeg har innsett at det var snakk om veldig mye penger, sier Sølsnes, som nå studerer medisin ved Universitetet i Tromsø. For henne forsvarer likevel det faglige utbyttet den høye prisen.
– Jeg ville ikke gå på kompromiss med min egen utdannelse. Så får det bare være at jeg har fått et så høyt studielån, sier hun.
Sølsnes skulle likevel gjerne sett at mer av lånet ble omgjort til stipend underveis.
– Det er langt billigere for Norge å ha medisinstudenter i utlandet, og da tenker jeg vi kunne fått mer hjelp, sier hun.
Mulig å låne mer
Kunnskapsminister Iselin Nybø er glad for den nye ordningen.
– Dette skal gi fleksibilitet til studenter som selv velger å reise til læresteder som koster mye penger, sier hun.
Selv om hun ser utfordringene knyttet til de høye låneopptakene, mener hun de positive gevinstene ved et utenlandsopphold langt på vei veier opp for det.
– Dette er folk som får seg svært gode utdannelser og vil få gode jobber, sier hun.
– Hva med dem som ikke er garantert jobb etter endt studie, eller som ikke velger seg til læresteder av høy kvalitet?
– Det siste jeg vil, er å forby folk muligheten til å studere det de vil i utlandet, og folk må selv få bestemme hvor og hva de vil studere. Det er overhodet ikke et mål å stramme inn mulighetene for at folk skal få reise ut, sier Nybø.
«Uansvarlig gjeldspåleggelse»
– Det er bred politisk enighet om at man ønsker internasjonal kompetanse, og da må politikerne ta en større del av regningen, sier han og trekker frem hvor kostnadsbesparende det er for staten å ha en student i utlandet.
Bratset tror innføringen av tilleggslån vil gi flere studielån i millionklassen, og frykter at unge på lang sikt blir skremt av de store kostnadene.
– Vil du ta en bachelor og en master i utlandet og er avhengig av full støtte hvert år, så kan du ende opp med en gjeld på rundt kroner 1,3 millioner, sier han.
For Bratset er dette urettferdig overfor dem som reiser ut, og også uansvarlig med tanke på hvem som drar.
– Det er ikke alltid lett å ha et langtidsperspektiv når du er 19 år og vil til utlandet. Da kan det være vanskelig å forstå hvilken gjeld du kan sitte på fem år senere. Vi mener dette er uansvarlig gjeldspåleggelse.
Ny stortingsmelding
Kunnskapsministeren er uenig i at det er uansvarlig å ha en sjenerøs låneordning når studenter kan velge gratisalternativer både hjemme og i flere EU-land gjennom EØS-avtalen. Hun mener informasjon i forkant er viktig, men at studenten selv må være bevisst på de konsekvensene et studieopphold i utlandet medfører.
– Har du bodd i et land i fem år, så har du fått en regning, og du vet hva det koster, sier hun.
Nybø viser til en kommende stortingsmelding som skal ta for seg nettopp studenters mobilitet og hvordan man kan jobbe for å sikre at Norge får den internasjonale kompetansen som regjeringen ønsker seg. Hun vil imidlertid ikke si noe om økning i stipendandelen blir et tema.
– Jeg vil ikke utelukke noe, men jeg vil påpeke at vi allerede er blant de beste på studentfinansiering. Det er ikke alltid rom i økonomien til å gjøre gode ordninger bedre, sier hun.
Mangel på økonomisk erfaring
Alexander Wright Cappelen er professor i adferdsøkonomi ved Norges Handelshøyskole. Han mener unge er langt mer tilbøyelige til å ta opp store lån fordi de ikke selv har opplevd stor arbeidsløshet eller høy rente.
– Har du aldri stått i den situasjonen hvor du skal kjøpe en bolig, så er det også vanskelig å ta inn over seg konsekvensene et stort studielån kan ha for dette, sier Cappelen.
Han tør ikke si med sikkerhet at de unge kommer dårlig ut av det.(Vilkår)
– Det vil avhenge av om perioden med relativt lave renter og lav ledighet fortsetter, og jeg er ikke sikker på at ekspertene er så mye flinkere til å spå om det vil skje enn de unge.
