Under pandemien var det historisk mange som søkte plass på høyere utdannelse. I år har tallet stabilisert seg noe, og det er nå 135.980 søkere som har søkt opptak til universiteter og høgskoler gjennom Samordna opptak.

På topp troner siviløkonom-studiet ved Norges Handelshøyskole (NHH) for fjerde år på rad. Det er rektor Øystein Thøgersen godt fornøyd med.

– Det er et trangt nåløye, og de som får plass er svært sterke kandidater. Vi tilbyr en bunnsolid og faglig oppdatert utdannelse for fremtidens arbeidsliv. Vi satser spesielt på å kombinere temaer som teknologi, dataanalyse og bærekraft med de tradisjonelle økonomi og ledelsesfagene. Med en grad fra NHH, får de jobb i de fleste bransjer og en ettertraktet kompetanse, sier han i en pressemelding.

På andre og tredje plass følger jusstudiet i Oslo og Bergen.

Frislipp i jusstudiet

Studier som omhandler jus er fremdeles populære. I år har 7,4 prosent av alle søkere valgt slike studier som førstevalg.

Om man tidligere har ønsket å gå jusstudiet, så har det bare vært Oslo, Bergen og Tromsø som har tilbudt dette.

Men i år er det for første gang «frislipp» studiet og både Agder, Stavanger og BI tilbyr dette til høsten. Dette merkes på søkertallene.

Universitetet i Agder har tidligere tilbudt en bachelorgrad i rettsvitenskap, men i år tilbyr de for første gang en mastergrad også. Til sammen utgjør det en fullverdig juristutdannelse.

– Her ser vi en økning i antall førsteprioritetssøkere på nesten 50 prosent. Samlet sett ser vi at muligheten til å tilby full jusutdannelse medfører en styrking av både fagmiljøet og interessen for å studere hos oss, sier dekan ved Handelshøyskolen ved UiA, Roger Normann i en pressemelding.

UiA opplever en økning på omtrent 50 prosent i antall førstegangssøkere. Hos BI er det 1645 søkere til 150 plasser for bachelorgraden i rettsvitenskap.

– Interessen for det nye studiet i rettsvitenskap er helt fantastisk. Vi har uten tvil truffet en nerve i markedet. Lanseringen av rettsvitenskap er et stort skritt for BI, men samtidig et resultat av et langsiktig og møysommelig arbeid, sier rektor ved Handelshøyskolen BI, Karen Spens i en pressemelding i forrige uke.

Økonomistudier er populære

Utdannelsesområdet «økonomisk-administrative fag» er det nest mest populære utdannelsesområdet blant førstevalgssøkere etter «helsefag», ifølge tallene fra Samordna opptak.

Omtrent 23.700 søkere har valgt studier innenfor økonomi.

«Digital økonomi og ledelse» ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) peker seg særlig ut når det gjelder økning i antall interesserte. Årsstudiet som tilbyr en fordypning i digital markedsføring og ledelse, har sett en økning på 575 prosent fra året før i antall søkere. Det er nå 270 søkere fordelt på 30 plasser.

Olje- og nettstudier

Stadig flere utdanningsaktører tilbyr studier hvor hele eller deler av utdannelsen foregår på nett. I år er det 96 slike nettstudier, mot 84 i fjor. Siden 2016 har det vært en økning i antall nettbaserte studier på 273 prosent.

Ved Universitetet i Stavanger opplever man i år en økning i antall søkere for energi- og petroleumsteknologi. Her, arbeidere ved Johan Sverdrup.
Ved Universitetet i Stavanger opplever man i år en økning i antall søkere for energi- og petroleumsteknologi. Her, arbeidere ved Johan Sverdrup. (Foto: Marie von Krogh)

I dagens søknadstall hos Universitetet i Stavanger kan man også se at det er økt interesse for energi- og petroleumsteknologi.

– Det er gledelig at antallet søkere øker, og vi håper det fortsetter slik. Vi vet at det er stor etterspørsel i næringslivet etter kompetansen denne utdannelsen gir, og den er relevant for hele energinæringen, sier seniorrådgiver Susanna King ved UiS i en pressemelding.

Hos dem har søkere for bachelorgraden i energi- og petroleumsteknologi en økning på 71 prosent sammenlignet med fjoråret.

Fall på lærerstudiet

Litt under halvparten av alle søkere har lærer- eller helsefagsstudium som førstevalg. Likevel er det en nedgang blant folk som søker seg til lærerutdannelsene da dette har falt med 21,9 prosent mot i fjor.

– Det er svært bekymringsfullt at vi har en kraftig nedgang av søkere til lærerutdannelsene. Dette er først og fremst et nasjonalt problem, men det berører også NTNU i stort omfang. Det er lavere søkertall på studieprogrammer både innenfor lektorutdannelsene og grunnskolelærerutdannelsene. Vi har fortsatt mange kvalifiserte søkere, men det ser dessverre ikke ut som vi har kvalifiserte søkere til å fylle plassene på alle programmene, sier prorektor for utdannelse Marit Reitan ved NTNU i en pressemelding.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.