Da Trond Ikdahl Andersen skulle vise noen studenter rundt på forskningslaben i Boston denne våren ble han møtt med spørrende blikk.

Gruppen skjønte ikke hva han mente med ordet «baggatt». Til slutt var det 22-åringen selv som fikk en åpenbaring: Alle kineserne han har omgitt seg med på laben de siste årene har ment «back gate».

I tre år har han nemlig vært omgitt av kinesiske forskere og medstudenter, og andre internasjonale studenter, på Massachusetts Institute of Technology (MIT). Alle med hver sin gebrokne versjon av engelsk.

Litt språkproblemer til tross: Det er blitt en bachelorgrad fra det som regnes som en av verdens aller beste institusjoner, samt et par publiseringer i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter. Nå forlater han MIT, men blir i byen Cambridge.

Fra fotball til fysikk

I høst starter Andersen på en kombinert master- og doktorgrad i fysikk ved prestisjetunge Harvard University. Og blogger om det for DN Talent.

Les det første blogginnlegget her!

– Jeg har alltid likt matte og hadde en helt fantastisk fysikklærer på videregående som forklarte alt på en matte-måte jeg likte. Inntil da var det egentlig fotballspiller jeg skulle bli, sier han.

I stedet ble det landslagsdeltagelse i «fysikk-OL» for videregåendeelever i Bangkok, og et par omtaler i lokalavisen om tenåringen som fikk seksere i alle fag på ungdomsskolen, og deretter 45 av 45 mulige poeng på ib-linjen i Ås (videregående-linjen «international baccalaureate»).

– Jeg blir mye mer motivert når jeg får finne egne oppgaver å jobbe med i stedet for å gjøre lekser og obligatoriske oppgaver. Da kan jeg lære ting fordi jeg har lyst og føler jeg trenger det, ikke fordi det «må være gjort innen tirsdag», sier Andersen.

Han sier det også har vært motiverende å begynne å forske så tidlig i studieløpet. Det skal han fortsette med på Harvard.

Grunnstoff og broderskap

Mange amerikanske master- og doktorgrader kan koste flere hundre tusen kroner – i året. En del forskningsutdannelser i realfag er imidlertid gratis og til og med lønnet. Slik er det på Andersens kombinerte master- og doktorgradsutdannelse ved Harvard. Fordi han formelt sett er doktorgradsstudent allerede fra høsten, får han dermed lønn under hele utdannelsen.

For å komme inn, måtte han gjennom opptaksintervju med både veilederen, den russiske professoren Mikhail Lukin, og hele forskningsgruppen for laben han skal jobbe ved.

Sammen skal de forsøke å kombinere stoffene grafén og diamant – «og se hva som skjer».

– Det er jo de to stiligste formene for karbon, sier han.

Det blir likevel ikke bare en blogg om grunnstoffer, lover Andersen. De siste tre årene har han vært med i et «fraternity» – et broderskap – på MIT. 40 mannlige medstudenter har bodd sammen i en bygård i Boston. Nå som han bytter skole flytter han ut, men har funnet en leilighet i nabolaget slik at han kan holde kontakten med gjengen.

– Det er fester med røde plastkopper, opptaksritualer, akkurat som i college-filmer, sier Andersen.

DNs valgportal: SE HVEM DU ER MEST ENIG MED

Begynner tidligere

Sara Ullerø i Fulbright-stiftelsen, som deler ut stipend til norske USA-studenter, sier de har få søkere på doktorgradsnivå.

– Det er vanskelig å komme inn og flott å få en slik stilling. Inntrykket vårt er nok også at vi ikke får mange søkere fra de som kommer inn på et fullt doktorgradsløp fordi de binder seg til fem år der, og har en tendens til å bli igjen, sier hun.

Mottagere av Fulbright-stipend forplikter seg nemlig til å komme tilbake til hjemlandet etter endte studier.

Ullerø forteller at doktorgradsløpet i USA har nokså lik form som i Norge, med krav om å undervise samtidig som man deltar i et forskningsprosjekt. Forskjellen er at man i USA begynner med disse forskeroppgavene allerede rett etter bachelorgraden.

– Med et kombinert master- og doktorgradsløp kan du involvere deg i undervisning og forskning tidligere, sier hun.

Tester modellen i Norge

I Norge er det mest vanlig å dele opp utdannelsen i en bachelor-, master- og doktorgrad. Men det finnes enkelte forskningsrettede, integrerte studieløp også her - innenfor noen profesjonsfag.

Halvveis ut i medisinstudiet er det for eksempel mulig å velge en egen forskerlinje. Dette er en kombinert løp der studentene jobber med en forskningsoppgave i tillegg til å fullføre medisinutdannelsen.

– De medisinske fakultetene har etablert forskerlinjene for å få tak i talentene tidlig og lede dem inn mot en forskerkarriere, sier Hege Torp, avdelingsdirektør for strategi og analyse i Norges forskningsråd.

Forskningsrådet støtter tiltaket ved å gi disse studentene et ekstra stipend.

– Studentene bruker kanskje et semester eller to ekstra på utdannelsen, men det blir regnet som det første året av en doktorgrad, sier Torp.

– Hvorfor gjøres ikke dette i andre fag?

– Teoretiske perspektiver er ofte en vesentlig del av en masteroppgave innenfor  fag som historie, biologi, sosiologi og lignende. Det er ikke så stort sprang til starten på en doktorgrad for disse studentene som fra en profesjonsutdannelse. Institusjonene har da kanskje andre lokkemidler for å holde på dem før arbeidslivet tar dem, sier hun.

Les også:

Sjeføkonom advarer: - Dette er en finanskrise  

- Gode ledere bryr seg ikke om pengene

- Det er dette som er så skremmende

Se DNtv: Fjelløper med fantastisk rekord

Fjelløper med fantastisk rekord
Fjelløperen Andreas Steindl slo sin egen rekord med over en time. På smått imponerende 7.45.44 forserte ham fem fjelltopper og 30 kilometer fra Zermatt til Saas Fee.
00:58
Publisert:
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.