– Nå som det digitaliseres på alle fronter, merker vi en helt ny interesse for å rekruttere informatikere med doktorgrad. For bare noen år siden var ikke det spesielt interessant for næringslivet, men nå blir mange kontaktet lenge før de disputerer, sier instituttleder Pinar Heggernes ved Universitetet i Bergen (UiB).
Hun merket seg med undring at de fleste stipendiatene i informatikk endte i Equinor etter endt studie. Siden 2016 har selskapet rekruttert ti informatikere med PhD fra UiB – før det var de kun tre stykker.
Ikke lenger overkvalifisert
Det har lenge vært stor interesse for informatikere, og masterstudentene får gjerne jobb før de er ferdig utdannet. Men for doktorandene har den generelle oppfatningen vært at de er overkvalifiserte for næringslivet, forteller Heggernes.
– Før har det vært doktorander med mer praktisk utdannelse, som såkalt «nærings-ph.d.-er» eller kandidater fra NTNU som har gått til næringslivet. Nå ser de behovet for en lang og solid teoretisk utdannelse innen it for å løse utfordringene de står ovenfor. Kandidater med en PhD kan fort sette seg inn i ulike anvendelsesområder og gå i dybden på en annen måte enn de med master kan, sier Heggernes.
Universitetet i Oslo har ikke oversikt over hvor deres studenter blir av etter at de har doktorert, men merker også en økende interesse for faget.
– De med PhD har i større grad lært å jobbe selvstendig. De er nok bedre rustet for innovasjon og utvikling enn det en med master er, sier Ellen Munthe-Kaas, leder for institutt for informatikk ved UiO.
Ikke målet med graden
Masterstudentene i informatikk DN møter ved Universitetet i Oslo har ikke fanget opp at det er et spesielt ønske fra næringslivet at de skal ta en doktorgrad. Henrik Lilleengen, som går sisteåret på graden, har allerede sikret seg jobb som konsulent. Synne Baumann, Andrei Faitas og Tonje Røyeng kunne alle tenke seg å gå videre på PhD når de fullfører mastergraden.
– Det er ikke akkurat som man blir nedrent med informasjon om hva man kan gjøre med en doktorgrad. Jeg tror nok de fleste som tar det, gjør det fordi de vil forske, sier Røyeng.
– Er det aktuelt å ta en PhD hvis man får mer interessante og bedre betalte jobber i næringslivet med det?
– Det kunne vært det, men man taper jo litt på å bruke flere år på å bli ferdig med studiene. Jeg føler meg egentlig ganske klar for å begynne å jobbe når jeg fullfører masteren, sier Lilleengen.
– For meg er ikke pengene så viktige, jeg vil ta en doktorgrad for å jobbe med forskning. Skulle jeg vurdert næringslivet, måtte det vært en jobb som var interessant og utfordrende – jeg måtte jobbet med noe viktig, sier Baumann.
– Jeg tror jeg kunne gått for det uten at det var så viktig, men veldig morsomt, skyter Faitas inn.
– Mange blir positivt overrasket
Fagleder for it i Equinor, Kristian Flikka, tenkte, i likhet med masterstudentene fra UiO, at han skulle forske når han ble ferdig med doktorgraden sin. Slik ble det ikke helt: etter noen år i forskjellige it- og konsulentfirmaer, ble han ansatt i Equinor i 2013.
– Det passet meg godt, ettersom jobben var mer forskningsrettet enn slike «samlebåndsprosjekter» man ofte ser som programutvikler.
At næringslivet kan tilby nettopp slike forskningsrettede jobber Flikka viser til, tror han for få vet.
– Er det vanskelig å rekruttere kandidater med så høy utdannelse til næringslivet?
– Mange ønsker seg nok en karriere innenfor akademia, men jeg har inntrykk av at mange blir positivt overrasket over hvor interessante problemstillinger man kan jobbe med i næringslivet. Equinor jobber med flere langsiktige og kompliserte forskningsprosjekter som trenger folk med god it-kompetanse.
Olje, gass og it
Flikka forteller at det er en omfattende digitaliseringsprosess som har ført til den økte interessen for informatikere med lang utdannelse de siste årene.
– Equinor er i ferd med å bli en it-bedrift heller enn bare en it-konsument. Digitalisering er noe vi kommer til å bruke milliarder på i løpet av de neste årene, sier han.
I rekrutteringen fremover vil det bli viktig for Equinor å formidle at man ikke blir uattraktiv eller for «smal» ved å ta en doktorgrad, forteller Flikka.
– De som har så tung utdannelse i informatikk er mer enn bare utøvere av et fag – med så dyp kunnskap kan de i større grad se hva som trengs på tvers av fagfelt. De har en autoritet og faglig styrke som gjør at de kan lede it-faget her på en god måte. Det trenger vi mer av.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
