– Da jeg så at UiO skulle tilby dette programmet, måtte jeg bare søke. Det er jo litt unorsk at man skal satse ekstra på noen studenter. Og så syntes jeg det var kult at det skulle være tverrfaglig. Man kommer sikkert langt med en vanlig bachelorgrad, men arbeidslivet krever at man jobber tverrfaglig, sier Tiril Flatebø (19).
Hun hadde egentlig planer om å studere utenlands, men valgte å satse på Universitetet i Oslos (UiO) nye studieretning.
Også Tobias Laundal (20) dropper utenlandsstudier til fordel for honours-programmet.
– Jeg tenkte at studier i utlandet ville vært hakket mer utfordrende, men nå som jeg har kommet inn på honours-programmet, blir jeg nok i Oslo. Jeg ville være med og starte opp dette prosjektet, sier Tobias Laundal.
Han kapret en av de ti studieplassene ved årets vanskeligste studium å komme inn på i år: UiOs honours-program i realfag. Det nye studieprogrammet tok førsteplassen med poenggrense på 61, og henviste den sedvanlige toppkandidaten medisinstudiet til annenplassen. For honours-studiene innen humaniora lå poenggrensen på 56,6 poeng for søkere med førstegangsvitnemål.
Håper UiO beholder bredde
De ferske studentene har fått med seg at det nye studieprogrammet er blitt kritisert for å prioritere de flinkeste studentene fremfor studenter som sliter.
– Jeg synes det norske utdannelsessystemet er bra, fordi det har fokus på at alle skal inkluderes. Likevel mener jeg vi bør tørre å satse på dem som trenger større utfordringer. Jeg tror vi kan gjøre begge deler, og håper ikke dette studiet ødelegger for andre, sier Flatebø.
Også Laundal håper at universitetet ikke lar honours-programmet gå på bekostning av andre ting.
– Det er viktig å beholde en bredde på universitetet, men jeg synes det er bra at de satser på de flinkeste også. Det er alltid gøy å jobbe med de flinkeste, og jeg håper vi på programmet kan lære mye av hverandre, sier han.
Tror myndighetene vil fatte interesse
Prorektor Gro Bjørnerud Mo ved UiO har tro på at honours-programmet også vil gagne resten av studentmassen ved universitetet.
– Vi har blikket festet på helheten, ikke bare dette studiet. Vi vil at erfaringene vi gjør oss med denne typen oppfølging og tverrfaglig arbeid, skal prege hele porteføljen vår, sier Mo.
Programmet fikk ikke ekstra støtte over statsbudsjettet i år, slik UiO hadde ønsket. Derfor er det kun 20 studenter som er tatt opp i år.
– Foreløpig finansierer vi programmet på eget budsjett, derfor er det få plasser. Da bruker vi ikke så stor andel av midlene våre på dette.
Mo tror myndighetene vil bli interessert i å støtte honours-program når de kommer ordentlig i gang. Hun kan opplyse om at universitetet også vurderer å opprette honours-program i flere fagfelt.
– I Nederland var innvendingene mot slike studier de samme som her da de startet på 90-tallet. Nå har så godt som alle utdannelsesinstitusjoner der honours-program, og myndighetene har satt av 50 millioner euro til ordningen. Det er fordi de har sett at en stor gruppe studenter ønsker et tilbud der det kreves mer av dem, sier Mo.
Skal jobbe tverrfaglig med kunstig intelligens
Hvert kull på honoursprogrammet får et tema de skal jobbe med gjennom graden, og studentene fra humaniora og realfag skal jobbe sammen på tvers av fagfelt.
I år er temaet kunstig intelligens.
Laundal lærte seg programmering selv allerede på ungdomsskolen, og har deltidsjobb som programvareingeniør i programvareselskapet Ardoq. Han ser frem til å jobbe med å lære mer om kunstig intelligens fra flere perspektiver.
– Jeg tror det er en av de største utfordringene vi står overfor som samfunn, hvordan det digitale livet vil påvirke oss. Det kuleste med dette studiet er at jeg får kombinert ingeniørfag med å se på samfunnsmessige konsekvenser, sier Laundal.
– Det sies jo at kunstig intelligens er fremtiden, og jeg gleder meg til å lære om det også fra et realfagsperspektiv. Jeg håper jeg kan bidra med å stille gode spørsmål fra et filosofiperspektiv, sier Flatebø.
Waterhouse: – Treffer med grunnideen
IKT Norge-direktør Torgeir Waterhouse jobber til daglig med emner som kunstig intelligens, sikkerhet, digital infrastruktur og digitalisering.
Han tror studentene kan bli attraktive på arbeidsmarkedet når de er ferdige med studiene – og at flere studenter bør ha tverrfaglig kompetanse fremover.
– Vi trenger ikke bare kunnskap om teknologi, men også hvordan mennesker møter og bruker teknologien. For å lage et godt kunstig intelligens-system, må du også vite noe om hva det skal brukes til, sier Waterhouse.
Han synes UiO treffer med grunnideen om å opprette tverrfaglige studieretninger, men har klare tanker om hva som skal til for å lykkes med studiet i praksis.
– Det må ikke bli sånn at man vanner ut de to retningene begge veier. Skal man lykkes, må man utdanne teknologer med bedre forståelse for mennesker, og humaniorakandidater med større forståelse for teknologi – ikke noen teknologer som bare har leflet litt med humaniora, men ikke egentlig tenker på en annen måte. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.