– Jeg tror alle må tilpasse seg et arbeidsmarked som digitaliseres. Det er behov for ny kunnskap som hver og en av oss må omstille seg etter, sier Mara Cogni (38).

Hun står på Blindern foran universitetsbiblioteket, der hun skal tilbringe mye tid når hun til høsten skal begynne på masterstudiet i pedagogikk.

Og hun er ikke den eneste. Universitetet i Oslo (UiO) har sett en økning på 13,6 prosent på antall søkere til sine masterstudier. Av de nærmere 9000 søkerne fikk rundt 4000 plass ved et masterstudium.

Selv har Cogni en master i språk og litteratur fra tidligere, og jobber nå fulltidsjobb med voksenopplæring i engelsk. Hun tror det er de som er villige til å tilegne seg ny kunnskap som vil lykkes i fremtidens arbeidsmarked.

Blir du lei av å studere?

– Man blir jo det, men gjennom videre studier blir jeg bedre forberedt på det som kommer. Jeg stiller meg ofte spørsmål som: Hva om engelsk ikke lenger er relevant? Hva gjør jeg da?

Tall fra Nav viser at 4,8 prosent av arbeidsstyrken er helt ledige i juli. Ved utgangen av juni var ledigheten størst blant personer mellom 20 og 24 år, hvor syv prosent av arbeidsstyrken sto uten jobb.

Cogni forteller at det kan være stressende å føle at man alltid skal ha relevant kompetanse.

– Det skaper mye usikkerhet på om man kan det som skal til. Det gjelder til og med «trygge» yrker som lærer. Man skal alltid lære noe nytt, og det i tillegg til familie og privatliv.

Må ikke ha master

I Kompetanse Norges virksomhetsbarometer fra 2019 meldte fire av ti virksomheter om udekket kompetansebehov. Dette er en økning sammenlignet med året før. Direktør i Kompetanse Norge, Sveinung Skule, mener Cognis erfaring stemmer godt.

– Vi vet fra tidligere at når arbeidsmarkedet er vanskelig, slik det er nå, vil både nyutdannede og de som er i arbeid søke mer kompetanse eller utdannelse for å stå sterkere på arbeidsmarkedet, eller for å unngå å gå ut i ledighet etter et fullført studium.

– Må man ha en mastergrad for å møte morgendagens arbeidsmarked?

– Flere undersøkelser viser at det blir behov for ansatte med utdannelse på alle nivåer, både faglærte, fagskoleutdannede, bachelor- og masterutdannede. Det er altså ikke slik at alle må ha en masterutdannelse. Fremover blir det blant annet et stort behov for fagarbeidere.

Flere undersøkelser viser at det blir behov for ansatte med utdannelse på alle nivåer, både faglærte, fagskoleutdannede, bachelor- og masterutdannede
Sveinung Skule

Virksomhetsbarometeret viser videre at norske arbeidsgivere særlig ønsker seg kandidater som kombinerer fagspesifikk kunnskap med såkalte generiske kompetanser, som samarbeidsferdigheter og kommunikasjonsferdigheter.

– Arbeidsgiverne verdsetter også relevant arbeidserfaring høyt, noe som naturligvis er vanskelig for nyutdannede. Det betyr at dersom du har en utdannelse som har gitt deg god generell kunnskap og generiske ferdigheter kan det være lurt å fylle på med noe som gir deg erfaring eller spesialkompetanse, sier Skule.

Koronaeffekt

Rektor ved UiO, Svein Stølen, forteller at de har sett en økning i antall søkere generelt de siste årene.

– I år ser vi nok litt flere på grunn av et utfordrende arbeidsmarked. Jeg tror likevel studentene stort sett velger med hjertet, sier Stølen. Han tror studentene velger studier som tar sikte på å løse samfunnsutfordringer.

Hos dem er tverrfaglige studieprogram som masterprogrammene Peace and Conflict Studies og Fornybare energisystemer på topp. Ved Universitetet i Bergen (UiB) er derimot utdannelser som psykologi og pedagogikk i topp.

Også UiB har sett et rekordhøyt antall søkere på 15 prosent mer enn fjoråret. Viserektor for utdannelse Oddrun Samdal tror den store søkermassen kan være en koronaeffekt.

– Med et usikkert arbeidsmarked og generelt usikre tider, er det ikke overraskende at mange velger å ta mer utdannelse. I arbeidslivet er det generelt høy etterspørsel etter kompetanse på masternivå, sier hun i en pressemelding.

Inge Jan Henjesand, rektor ved Handelshøyskolen BI, forteller at mye tyder på at unge forbereder seg på en fremtid etter korona. Totalt er 777 studenter tatt inn på masterprogrammene ved BI, en oppgang på 21 prosent fra samme tidspunkt i fjor.

– De masterprogrammene som opplever den største økningen i antall søknader er også direkte knyttet til utfordringer som er blitt tydelige i de spesielle månedene vi har lagt bak oss, som finans, logistikk og strategi, sier Henjesand.

Mange venter fortsatt på å få svar på om de har studieplass til høsten. Samordna opptak vil offentliggjøre tall for antall tilbudt studieplasser mandag neste uke.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.