– En hacker er ikke noe du kan utdanne deg til, men heller noe du lærer deg, sier Elisabet Line Haugsbø (32).

– Det er et yrke der man lærer hele tiden, for hacking er «big business».

Med bakgrunn fra studier i kybernetikk og robotikk har Haugsbø valgt å spesialisere seg på sikkerhet. En vei regjeringen skulle ønske flere ville ta.

Ifølge Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdannelse (Nifu), vil det være behov for 15.000 personer med digital sikkerhetskompetanse i 2030 – men kun være utdannet 11.000.

Til vanlig tar Haugsbø bakveien inn i selskapers sikkerhetssystemer på oppdrag fra dem selv, men de siste ukene har hun ledet årets sommerprosjekt for Det Norske Veritas (DNV GL). Årets tema er det som står hennes hjerte nært: cybersikkerhet.

Totalt 280 søkte på de åtte sommerstillingene som ble lyst ut, og ansvarlig for årets prosjekt, seniorkonsulent i DNV GL Kristina Dahlberg, er fornøyd.

– Dette arrangerer vi fordi vi ønsker å få inn unge hoder med tilgang på fersk forskning. Når ny kompetanse møter erfaren kompetanse, blir det alltid bedre, sier Dahlberg. Det er ellevte gang i år at DNV GL arrangerer prosjekt om sommeren, rettet mot et dagsaktuelt tema.

– Utviklingen nå går i rasende fart, og som studentene kan fortelle deg: Følger man ikke med er det lett å bli hacket. Våre kunder er opptatt av tillit, og det er det vi ønsker å skape.

Norge blant de mest sårbare

– Norge er et av de mest teknologiske og påkoblede samfunnene i verden, dermed er vi også blant de mest sårbare, sier Lilly Pijnenburg Muller. Hun forsker på cybersikkerhet ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), og forteller at mange bedrifter ikke selv er klare over hvor utsatte de er. Ifølge Muller er nemlig ingen trygge:

– Trusselen gjelder samtlige næringer, så det egentlige spørsmålet er: Hvilken næring er vi mest redd for, sier hun, som selv har forsket på de katastrofale konsekvensene det kan få dersom norsk petroleumssektor blir rammet.

I Veritas håper studentene å bidra til å trygge næringslivet. De har jobbet med å utvikle en slags blodprøve for sikkerhetssystemer på skip, fabrikker og overalt man er koblet på nett. Klarer de å utvikle en slik standardisert test, vil de ha forsynt markedet noe helt nytt.

– Jeg ser en veldig dragning i bedrifter nå fra «vi burde gjøre noe», til «nå må vi gjøre noe», sier Haugsbø.

Anders Fjellvikås har bakgrunn fra Norges Handelshøyskole (NHH), men jobber med cybersikkerhet i sommer – på et prosjekt ledet av Elisabet Line Haugsbø.
Anders Fjellvikås har bakgrunn fra Norges Handelshøyskole (NHH), men jobber med cybersikkerhet i sommer – på et prosjekt ledet av Elisabet Line Haugsbø. (Foto: Javad Parsa)

Må ikke være it-student

Prosjektdeltager Anders Fjellvikås er ingen opplagt programmerer. Med bakgrunn fra Norges Handelshøyskole (NHH) har han i sommer fått bruke mattekunnskapene sine på noe litt annet enn han så for seg ved skolestart for fire år siden.

– Jeg har alltid synes risikoanalyse har vært interessant, med tanke på hvordan det påvirker adferd. Og bare se på finansverden, de var så tidlig ute som 80- og 90-tallet for å sikre seg mot cyberangrep, sier han.

– Risikoen for tap var rett og slett så stor.

Ettersom så få fag er rettet direkte mot sikkerhet, mener Haugsbø at bakgrunn fra realfag, og en interesse for feltet enn så lenge er utslagsgivende. På årets sommerkurs kommer studentene fra økonomi, marin teknikk og mer spissede ikt-fag.

– Har du riktig bakgrunn, så vil du kunne tilegne deg den kompetansen du trenger når du går ut i arbeidslivet, sier hun.

«Dette vil jeg gjerne se mer av»

– Her får både studentene relevant praksis, og Veritas får løst behov som de selv har. Dette gjør de neppe bare for å være greie, men for å løse faktiske behov, og det ser jeg gjerne mer av, sier leder i IKT-Norge, Heidi Arnesen Austlid.

Administrerende direktør i IKT-Norge Heidi Arnesen Austlid ønsker prosjektet velkommen.
Administrerende direktør i IKT-Norge Heidi Arnesen Austlid ønsker prosjektet velkommen. (Foto: Øyvind Nordahl Næss)

Austlid synes det er altfor lite samarbeid mellom utdannelsesinstitusjoner og næringslivet, og ønsker derfor prosjektet til Veritas velkommen:

– Der har vi enda en lang vei å gå. Det gjelder å få studentene ut i arbeidslivet mens de studerer, både for å gi dem erfaringen som trengs, men også for å dekke kortsiktige behov i næringen selv, sier hun.

– Vil disse få jobb etter studiene?

– Svaret er ja! Utbryter Austlid og ler en kort latter.

– Det at de kommer fra ulike fagbakgrunner er veldig positivt, for vi vil se stadig flere veier inn i sektoren ettersom alle påvirkes av teknologisering i en eller annen grad. Og i fremtiden vil vi mangle masse, masse kompetanse. Så svaret er et helt klart ja fra meg.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Meretes utvalgte: Rimelig favorittchampagne
En av Polets rimeligste champagner imponerer.
01:01
Publisert: