Arna videregående skole utenfor Bergen var landets første til å starte med elektronisk sport – såkalt e-sport.
– Vi ville fange opp dem som var litt utenfor og ikke følte at de passet inn i de andre fagene, sier Sindre Rygg, som er lærer i faget.
I dag er det rundt 50 elever som går på linjen, men for tre år siden var det annerledes. Lærerne opplevde at flere elever var umotiverte, og flere kunne fort kunne bruke deler av skoletiden på gaming enn å jobbe med de tradisjonelle fagene.
For å hindre frafall, bestemte skolen seg for å teste ut å sette spilling på timeplanen.
– Dette er blitt et veldig populært, og det er en høy gjennomføringsgrad av faget. Sammenlignet med andre fag på linjen er det færre som dropper ut eller slutter på e-sport, sier Rygg, som ser flere positive virkninger av å gjøre spill til fag.
– Vi ser at e-sport har gitt flere elever mestringsfølelse og en mulighet til å blomstre. Dette skaper også motivasjon til de andre fagene, sier Rygg.
Gaming på timeplanen
Sist uke skrev DN om hvordan gaming kan åpne dører for jobbsøkere, både med og uten høyere utdannelse. Samtidig som den omdiskuterte aktiviteten integreres i arbeidslivet, følger nå flere skoler Arna videregåendes eksempel.
– Det har rent inn med søknader. Til sammen har vi mottatt 83 stykker, men vi tar antageligvis bare inn rundt 20 elever, sier Christian Myhrvold, ansvarlig for den nye e-sport-linjen ved Kuben videregående skole, som ikke er alene om å starte med e-sport til høsten.
Oslo-skolene Elvebakken, Akademiet og Persbråten, samt Vågsbygd (Kristiansand) og Os (Hordaland), er blant dem står også klare med e-sport-undervisning som toppidrettsfag etter sommerferien.
– E-sport som toppidrett er nå det primære satsingsområdet. I undervisningen skal vi legge opp til fysisk trening, livsmestring, kostholdsvaner og struktur i tillegg til ferdighetsutvikling i spill, sier Myhrvold.
Dette er også sentrale elementer i faget ved Arna videregående. Her trenes elevene til å leve som toppidrettsutøvere, der kosthold, søvn, disiplin, konsentrasjon og fysisk aktivitet er viktige nøkkelord.
– Vi har eksempler på elever som trodde det bare var et morsomt «hobby-fag», men som sluttet da de skjønte hvor seriøst det var. Det krever minst like mye innsats som fra en alpint-kjører eller fotballspiller, sier Rygg.
Kan forebygge psykiske plager
I februar la Stoltenberg-utvalget frem en rapport som viser en rekke kjønnsforskjeller i den norske skolen. Blant funnene var at gutter i større grad enn jenter ikke fullfører videregående utdannelse.
Leder Camilla Stoltenberg sier hun er svært interessert i hvordan e-sport kan virke forebyggende mot dette.
– Jeg er positiv til at skolen tester nye måter å lære på, noe som kan gjøre flere engasjerte og bidra til å utvikle deres potensial, sier Stoltenberg, og understreker at det kan tenkes å være spesielt fint for gutter, men også for noen av dem med psykiske plager.
– For en del av dem som sliter med å fullføre videregående kan dette være motiverende, sier hun.
Samtidig legger Folkehelseinstituttet-lederen til at det kreves mer forskning på området.
– Selv vet jeg ikke særlig mye om gaming, og mitt viktigste budskap er at nye læremåter testes systematisk – også dette. Skoler og kommuner bør gjøre dette sammen, og med sterke forskningsmiljøer, sier Stoltenberg.
Til sommeren fullfører det første kullet linjen, og Rygg påpeker at avgangselevene ser ut til å gå mange forskjellige retninger.
– Noen er proffe e-sport-utøvere og satser fullt. Andre vil rette seg mer inn mot programmering, kommentator-roller eller administrativt e-sport-arbeid og dyrke lidenskapen for data, sier Rygg.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
