– Det var lenge usikkerhet rundt situasjonen til høstens utvekslingsstudenter, men vi kan nå si at Erasmus+-programmet ikke vil bli rammet og at de trygt kan reise, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).
Tidligere denne måneden frarådet Nybø norske studenter å utveksle til Storbritannia, der en eventuell «hard brexit» 31. oktober kunne ramme Erasmus+-programmet.
DN fortalte da om 20 år gamle Stian Juberg Varan, som risikerte å ikke kunne dra på utveksling fordi det så ut til å kunne ende med kutt i stipend, skolepenger og usikker eksamensgaranti.
I dag er han lettet over avgjørelsen.
– Det er helt klart det beste. Jeg ble lettet, men hadde likevel troen på at det skulle ordne seg, og at jeg uansett skulle få dra på utveksling et sted, sier Varan.
Til tross for at høstens studenter er «trygge», understreker Nybø at situasjonen på sikt fortsatt er uklar.
– Vi får se om problemet vil forflytte seg til vårens utvekslingsstudenter, sier hun.
Kan ende med «Erasmus-død»
Blir det en avtaleløs og såkalt hard brexit i slutten av oktober, vil Storbritannia ikke lenger behandles som EU-medlem eller part i EØS-avtalen.
Dette vil føre til at kongedømmet også vil forlate Erasmus+-programmet.
Europakommisjonen har nå derimot iverksatt tiltak som gjør at utvekslingsstudentene denne høsten er sikret stipend og samme vilkår som før.
– På grunn av at brexit-avgjørelsen vil komme etter at utvekslingsstudentene har startet på Erasmus+-programmet, har EU nå bestemt at de skal få fullføre det som normalt, sier Nybø.
Den britiske ambassadøren i Norge, Richard Wood, understreker at det blir viktig for Storbritannia å forhandle frem gode utvekslingsavtaler – uavhengig av hvilket brexit-utfall som vil komme.
– Går Storbritannia ut av EU med en avtale, vil Erasmus+-programmet vare ut 2020. På den tiden vil vi kunne forhandle frem gode utvekslingsavtaler og løsninger med Europakommisjonen, sier Wood.
– Og dersom det blir en «hard brexit»?
– Vi er veldig opptatt av utvekslingsstudentene som kommer for å studere i Storbritannia, og det er også universitetene våre. Vi ser at disse i større grad enn før forhandler frem egne løsninger og avtaler. Det er foreløpig umulig å si noe mer om hvordan situasjonen vil bli, sier Wood.
Hanna Flood, president i Ansa, tror ikke brexit vil være et hinder for at britiske myndigheter vil tilrettelegge for at nordmenn kan studere der.
– Av studenter som reiser til Storbritannia, er det bare en liten del som reiser på Erasmus-programmet. De som tar en hel grad, må allerede betale skolepenger, noe Lånekassen kommer til å fortsette å støtte uavhengig av brexit, sier Flood.
Fortsatt favoritt
Ifølge tall fra Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdannelse (Diku) sendes en tredjedel av alle norske utvekslingsstudenter til Storbritannia, som tradisjonelt har vært en soleklar favoritt for norske utvekslingsstudenter.
Årlig drar mellom 400 og 500 studenter på Erasmus+-programmet.
Nybø tror favorittstempelet vil stå, selv om Erasmus+-programmet skulle ryke ved en «hard brexit».
– De fleste norske studentene som drar på utveksling til Storbritannia, reiser ikke gjennom Erasmus, men betaler skolepenger, så jeg tror det fortsatt vil være like populært. Vi har tette relasjoner både historisk og kulturelt, sier Nybø.
Wood understreker også at de vil jobbe for at utvekslingsstudenter, deriblant norske, fortsatt skal finne det attraktivt å utveksle dit.
– Tradisjonelt sett krysser britiske studenter sjelden havet. Vi verdsetter derfor spesielt utvekslingsstudenter. De bidrar til mangfold og bygger relasjoner innen utdannelse, arbeidslivet og hverdagen, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.