– Det er veldig lett å tenke sånn «nei, nei, dette er det noen andre som gjør, sånne ingeniørtyper», sier Brita Bergland.

24-åringen fra Bergen fikk ikke lange sommerferien i år. To uker etter siste eksamen ved universitetet i Oxford, begynte hun i jobb i Aker Energy. Mastergraden i utviklingsstudier landet henne jobben som rådgiver for samfunnsansvar i det nyopprettede oljeselskapet, som skal jobbe med en oljeblokk i Ghana.

– Jeg har gjort det jeg selv synes er interessant, og ikke tenkt så mye på at jeg vil inn i den eller den bransjen. Det tror jeg er viktig – man må ikke glemme å tenke på hva som er viktig for en selv, sier Bergland.

Trengte et dytt

Den nyutdannede samfunnsviteren har interessert seg for problemstillinger i afrikanske land sør for Sahara gjennom hele studietiden. I masteroppgaven undersøkte hun hvordan folks ideer og forestillinger om olje påvirker de politiske avgjørelsene de tar når nyhetene om et oljefunn blir kjent, med Uganda som utgangspunkt.

– Mye går igjen i det som skjer i Ghana, selv om det er helt forskjellige land, sier Bergland.

Arbeidsoppgavene hennes er varierte, og dagene går blant annet til å lage planer for kommunikasjon og samarbeid med lokalsamfunnene i Ghana samt å holde seg oppdatert på politikken i landet.

Kunnskapen om kultur, politisk økonomi og kontakt med lokalsamfunn i Ghana var nettopp det Aker Energy var på utkikk etter. Likevel trengte Bergland et lite dytt for å søke fra mentorene i Aker Scholarship, som ga henne stipend for å ta masteren ved Oxford.

– Det er jo nesten sånn at man må si «dessverre». Dessverre hadde jeg nok ikke søkt hvis ikke jeg hadde støttespillere som sa «Jo, dette kan du, dette er du kvalifisert til, dette bør du søke på», sier hun.

Må ikke avskrive seg selv

– Det er lett å tenke at man ikke har noe å bidra med som samfunnsviter eller humanist i slike bransjer, sier Bergland om synet hun og andre har på studier som tradisjonelt kanskje ikke oppfattes som utdannelser som passer inn i privat næringsliv.

Selv hadde hun en oppfatning om at folk som har studert jus, økonomi og ingeniørfag hadde helt spesielle ferdigheter som hun selv ikke hadde med sin utdannelsesbakgrunn, forklarer hun.

– Norsk næringsliv kan nok bli litt flinkere til å være åpne for folk med forskjellig bakgrunn. Da jeg studerte i Storbritannia, så jeg at folk der har en helt annen holdning til det, og stolte mer på at de ville få relevant jobb hvis de studerte det de var aller mest interessert i, sier Bergland.

Brita Bergland mener personlige egenskaper, som evne til samarbeid, er viktigere enn hvilket studiebakgrunn du har.
Brita Bergland mener personlige egenskaper, som evne til samarbeid, er viktigere enn hvilket studiebakgrunn du har. (Foto: Sebastian S. Bjerkvik)

– Mye handler jo egentlig bare om å være oppegående, kritisk og ha evnen til å samarbeide godt. Det er egenskaper du kan utvikle på hvilket som helst studium, og ved å engasjere deg i noe ved siden av studiene. Man må ikke avskrive seg selv så raskt, og heller ha tro på seg selv og det man kan. Man må ikke henge seg for mye opp i at man skal «passe inn» i næringslivet på en tradisjonell måte, sier Bergland.

Trenger tverrfaglige team

– Næringslivet opererer i en stadig mer sammenvevd verden– da trenger vi tverrfaglige team for å finne gode løsninger, sier konsernsjef Øyvind Eriksen i Aker.

Om ansettelsen av Bergland forklarer han at hun var aktuell for stillingen fordi hun hadde spisskompetanse som var verdifull for selskapet.

– Hun har fordypet seg i et tema som er svært viktig for utvikling av et nystartet oljeselskap i en annen del av verden enn vårt hjemmemarked, sier Eriksen.

Aker-sjef og styreformann i Aker Scholarship Øyvind Eriksen mener det er en fordel å ikke ha for homogene team i bedriften.
Aker-sjef og styreformann i Aker Scholarship Øyvind Eriksen mener det er en fordel å ikke ha for homogene team i bedriften. (Foto: Javad Parsa)

Fagsjef Elisabeth Østreng i Samfunnsviterne, fagforeningen for humanister og samfunnsvitere, peker også på at samfunnet trenger mer tverrfaglig kunnskap i næringslivet. Hun deler Berglands oppfatning om at andre land som Storbritannia og USA er dyktigere enn Norge til å se mulighetene forskjellige utdannelsesbakgrunner gir.

– Vi ser at våre faggrupper fortsatt har et stort ubrukt potensial, både på åpenbare felt som språk, strategi og kulturforståelse, og på felt som blir mer og mer aktuelle, som innovasjon og teknologiutvikling, sier Østreng.

Bedrifter som har hatt ansatte fra fagfeltene Samfunnsviterne organiserer er mer tilbøyelige til å søke den samme kunnskapen igjen, forklarer Østreng, og viser til undersøkelser fagforeningen har gjennomført.

Etterlyser mer praksis

Tilsvarende er det enklere for studenter som har vært i praksis under studiene, forteller Østreng. Hun oppfordrer både næringsliv og studenter til å tenke bredere om hvilke oppgaver samfunnsvitere og humanister kan bidra til å løse.

Elisabeth Østreng, fagsjef i fagforeningen Samfunnsviterne.
Elisabeth Østreng, fagsjef i fagforeningen Samfunnsviterne. (Foto: Samfunnsviterne)

– Vi oppfordrer studenter til å ta kontakt med bedrifter og tenke offensivt og utradisjonelt om egen utdannelse – man bør spørre seg hvordan kompetansen man får kan brukes i fremtiden, sier Østreng.

Kompetansedirektør Are Turmo i NHO ser at deres medlemsbedrifter etterspør kompetanse fra fagfelt som samfunnsvitenskap og humaniora, for eksempel innen etikk knyttet til økende digitalisering.

Han mener samarbeidet mellom utdannelsesinstitusjonene og næringslivet bør bli bedre, slik at man i større grad kan rekruttere fra andre fagfelt enn de tradisjonelle. Han peker også på at praksis er viktig for både studenter og næringslivet.

– Et bedre samspill vil være noe alle parter kan tjene på – utdannelsesinstitusjonene kan få et bedre begrep om hvordan man kan gjøre studiene mer relevante for næringslivet, og næringslivet kan få øynene opp for annen fagkunnskap enn den de er vant med, sier Turmo. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Are Turmo, kompetansedirektør i NHO.
Are Turmo, kompetansedirektør i NHO. (Foto: NHO)