En fersk rapport fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) avdekker at norske universiteter og høyskoler ser ut til å bryte lover og forskrifter, uten at det medfører reaksjoner eller sanksjoner.

Rapporten dreier seg om praksis i høyere utdannelse. Studenter oppgir at de møter på en rekke problemer ved praksisdelen av studiene sine: De møter dårlige veiledere, må ordne praksisplass selv, tvinges til å gjennomføre obligatorisk og ulønnet praksis i sommerferien, og må betale lange transportetapper til praksisplass av egen lomme.

– Dette er basert på en sammenstilling av fritekstsvar om praksis fra Studiebarometeret 2016. Svarene indikerer at veldig mye ikke er på stell i praksisdelen av utdannelsen. Særlig gjelder det de store profesjonsutdannelsene som sykepleie og lærer, sier direktør Terje Mørland i Nokut.

Barometeret er en stor, nasjonal undersøkelse blant norske studenter.

Mangler kompetent oppfølging

Mange er fornøyde med praksisoppholdet sitt generelt, men ikke uten forbehold. Av over 10.000 studenter som har hatt praksis i studiene sine, har 2034 benyttet fritekstfeltet i Studiebarometer-undersøkelsen til å kommentere erfaringer med praksis.

«Langt de fleste studentene i materialet uttaler seg positivt om praksis, men gleden er ikke ubetinget. De fleste kommentarene har et «men», «imidlertid», «bortsett fra» og lignende formuleringer knyttet til seg.», heter det i rapporten.

Mange trekker frem problemer med veiledere ved praksisplassen.

Blant svar fra sykepleierstudenter er: «Fikk veileder med ingen erfaring med student og hadde ikke gjennomført veilederkurset hun skulle ta.», «Veilederen fra praksisplassen ga meg ikke noe mer enn en opplæring som en sommervikar ville fått.» og «I tillegg var hun på ferie i 3 uker rett etter jeg begynte praksis. Derfor måtte jeg prøve alt på egen hånd. Jeg snakket med avdelingslederen og hun sa 'du kan spørre helsefagarbeidere hvis du lurer på noe'.»

Flere ved forskjellige studieretninger opplyser om at praksisplassen deres ikke hadde ansatte med utdannelsesbakgrunn fra studiet de gikk på. Det kom også frem at klager på veiledere med manglende kompetanse ikke ble gjort noe med.

– Vi visste at dette var et problem, men ikke at det var så utbredt som denne analysen indikerer. Konsekvensen kan være at studentene ikke lærer det de skal, sier Mørland.

Direktør Terje Mørland i Nokut vil planlegge tilsyn med norske universitet og høyskoler denne høsten.
Direktør Terje Mørland i Nokut vil planlegge tilsyn med norske universitet og høyskoler denne høsten. (Foto: Nokut)

Han opplyser at praksisproblemene ser ut til å være størst ved profesjonsstudier som sykepleie og lærerutdannelse, som inneholder mye obligatorisk praksis.

Planlegger tilsyn

Studentenes svar i Studiebarometeret 2016 gir Nokut grunn til å tro at regler og forskrifter for praksisopplegg ikke blir fulgt.

«Studenter fra 15 utdannelsestyper rapporterer om hva gjennomføring av praksis koster dem av utgifter til bolig, transport og reiser og at mange sliter økonomisk. De økonomiske belastningene studentene påføres med obligatorisk praksis gir grunn til å spørre om institusjonene her opererer i samsvar med gratisprinsippet i høyere utdannelse og UH-lovens § 7–1 om egenbetaling.», heter det i rapporten.

Flere opplyser også om obligatorisk praksis lagt til sommerferien og at de må finne praksisplass selv. Dersom dette stemmer bryter det med Universitets- og høyskoleloven, som sier at et normalt studieår skal være på 10 måneder og at det skal foreligge en avtale mellom utdannelsesinstitusjon og praksissted.

– Vi vil bruke denne rapporten som et grunnlag for å planlegge tilsyn. Både mulig sviktende kvalitet på studentenes praksis og mange indikasjoner på lovbrudd bekymrer oss, sier Mørland.

Han mener det bør lages tydeligere retningslinjer for praksis i høyere utdannelse, og at Kunnskapsdepartementet bør ta en sterkere lederrolle i samarbeidet mellom departementer med ansvar på feltet.

– Dette blir spesielt viktig når både regjeringen og universitetene jobber med å gjøre praksis obligatorisk i flere utdannelser. Da må man først sørge for at praksisen man allerede har fungerer som den skal, sier Mørland.

Praksis eller karakterer – hva er viktigst? Her er ekspertenes råd dn+

Stort press

Til syvende og sist er det hver enkelt universitet og høyskole som har ansvaret for at utdannelsesprogram ved deres institusjon fungerer som det skal.

– Det er et ansvar som tas på største alvor, men generelt er det et stort press på praksisplasser. Svært mange studenter skal ha praksis hvert år, så det er en krevende øvelse, sier seniorrådgiver Tor Rynning-Torp i sekretariatet i Universitets- og Høgskolerådet (UHR).

– Så må man også huske at selv om utdannelsesinstitusjonene har ansvar for kvaliteten på studiet, foregår praksisopphold ofte i sektorer vi ikke har myndighet over. Vi er avhengige av at tjenestesteder som helsetjenester og skoler ser seg i stand til å bidra på en god måte, fortsetter han.

Rynning-Torp vedgår at selv om mye fungerer godt, finnes det alltid eksempler på at ting kunne fungert bedre. UHR stiller seg svært positiv til et planlagt tilsyn fra Nokut.

– Vi ønsker oss et godt samarbeid med tilsynsmyndighetene, og håper på et tilsyn som først og fremst har økt kvalitet i praksisstudiene for øyet, ikke bare fokusere på lovbrudd, sier han.

Han legger til at UHR allerede er i gang med å utarbeide en ny praksisveilederutdannelse.

– Vi jobber med å tilrettelegge denne nå, slik at flest mulig kan ta en slik videreutdannelse ved siden av jobben. Det er én av flere måter å jobbe på for å skape en bedre ordning, sier Rynning-Torp.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

– Å ødelegge en hel bank er enkelt
DNs Terje Erikstad forklarer hvorfor.
02:07
Publisert: