I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 foreslås det å endre omgjøringsreglene for studielån: Bare de som fullfører en grad skal få omgjort 40 prosent av lånet til stipend. Fullfører man ikke, vil kun 25 prosent omgjøres.

I dag får alle gjort om 40 prosent av lånet til stipend så lenge man består eksamen og ikke henger mer enn ett år etter vanlig studieprogresjon - uavhengig av om man ender om med en grad eller ikke.

Tiltaket har som mål å få ned andelen studenter som ikke fullfører en grad. 34 prosent av studenter fullfører ikke en grad i løpet av åtte år, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Likevel møter forslaget fra høyere utdannelsesminister Iselin Nybø (V) motbør hos landets største universiteter og hos Norsk studentorganisasjon.

– Jeg har forståelse for at en ønsker å få studenter til å fullføre grader, men dette forslaget tror jeg blir feil medisin, sier prorektor for utdannelse Anne Borg ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Tror det vil virke

Økonomiprofessor og prorektor Linda Nøstbakken ved Norges Handelshøgskole (NHH) tror derimot et økonomisk incentiv vil virke, og synes ikke i seg selv det er negativt å bruke det for å minske frafallet.

– Det finnes forskning på at økonomiske incentiver har positiv effekt på fullføring, fra da Lånekassen på 90-tallet ga «turbostipend» til de som fullførte på normert tid, sier hun.

Nøstbakken sier hun forstår studentenes misnøye ettersom det totalt går mindre midler til dem, og ønsker ikke å ta stilling til om hun støtter denne delen av tiltaket. Studentene har vært kritiske til at forslaget ikke har en gulrot, bare pisk.

Generelt mener Nøstbakken at økonomiske incentiver for å oppnå en slik målsetning er positivt, og at et incentiv for å fullføre en grad heller enn å fullføre på normert tid vil være effektivt for mange.

I perioden 1990-95 fikk studenter innen enkelte studieprogram økt studiestipendet med 18.000 kroner dersom de fullførte graden på normert tid. I 2013 studerte SSB-forskere studentdata fra disse årene og fant en tydelig effekt av det såkalte turbostipendet.

De fant at premien reduserte studentenes forsinkelse med nesten et semester i snitt, og andelen som fullfører på normert tid økte med fire prosent.

Tror ikke de utsatte blir påvirket

De nye foreslåtte reglene handler om hvor mye av lånet ditt som blir gjort om til stipend når du er ferdig med å studere. Av studiepoengene som har ledet frem til en fullført grad, vil 40 prosent bli omgjort til stipend.

Prorektor Anne Borg ved NTNU.
Prorektor Anne Borg ved NTNU. (Foto: NTNU)

Men har du for eksempel brukt et år på et studium, altså 60 studiepoeng, og senere byttet til et studium du fullførte, vil bare 25 prosent av lånet ditt fra det første året bli gjort om til stipend.

NTNU-prorektor Borg mener det blir feil å straffe studenter som kanskje har valgt feil studium, og dermed bytter.

– Det er viktig at man ikke prøver å få folk til å fullføre program fordi de tenker på økonomien sin fremfor hva de egentlig vil studere. Jeg håper for studentenes del at dette ikke blir stående i budsjettet, sier Borg.

Heller ikke prorektor Gro Bjørnerud Mo ved Universitetet i Oslo (UiO) tror strengere regler for stipend er rett vei å gå for å få ned andelen studenter som ikke fullfører en grad.

– Det er mange og sammensatte årsaker til frafall, blant annet fysisk og psykisk sykdom. Vår erfaring er at slike problemer ikke kan løses med enkeltstående virkemidler. Vi frykter det kan virke inn på måter vi ennå ikke vet om, sier Mo.

Grovt sett kan man dele studentene inn i tre grupper, forteller hun: De som vet hva de vil studere og hva de vil bli, de som vet hva de vil studere men ikke hva de vil bli, og de som ikke vet hva de vil studere og heller ikke vet hva de vil bli.

I den siste gruppen er frafallet høyt. Disse vet universitetet for lite om, fordi dette er studenter som lite kontakt med universitetet og i liten grad deltar i undersøkelser. Mange av dem tar ikke eksamen i det hele tatt.

– Det er vanskelig å se at et slikt incentiv vil påvirke sistnevnte gruppe. For den første gruppen, som allerede lykkes, stiller jeg meg spørrende til om ikke dette kan skape større frykt og usikkerhet blant dem, og virke mot sin hensikt, sier Mo.

Trenger trygghet

Begge prorektorene legger vekt på andre måter å jobbe mot frafall, som bedre kontakt med studentene og arbeid med å bygge bedre studiemiljø.

Prorektor Gro Bjørnerud Mo ved UiO.
Prorektor Gro Bjørnerud Mo ved UiO.

– Kan ikke et økonomisk incentiv medvirke til at færre faller av uten en grad?

– Det kan det nok gjøre, men det er så mange grunner til at folk ikke fullfører. Jeg tror heller man kunne premiere de som fullfører, enn å gjøre situasjonen verre for enkelte ved å gi dem større lån, sier Borg.

Berg og Mo setter spørsmålstegn ved hvordan den foreslåtte innstramningen vil fungere sammen med regjeringens satsing på livslang læring.

– Universiteter og høgskoler skal ta opp mennesker i ulike livssituasjoner og gi dem den kompetansen de mangler når de for eksempel har vært i arbeidslivet en stund. Slik jeg leser forslaget vil det bli vanskeligere dersom man kobler incentiver for sterkt til fullførte grader, sier Mo.

– Mitt mål er at vi skal ha studenter som opplever trygghet. Vi må bruke virkemidler som gir studentene ro til å konsentrere seg om å lære, sier Mo.

Nybø: – Ikke det eneste virkemiddelet

Forsknings- og høyere utdannelsesminister Iselin Nybø (V) mener incentivene vil stimulere til at andelen som fullfører en grad øker, uten at det vil gi store konsekvenser for dem som velger feil.

– Tar du ett år jus før du finner ut at det er sykepleier du vil bli, vil du kun få 25 prosent av lånet fra året med jus som stipend. Det vil utgjøre rundt 17 000 mer i studielån. Jeg tror ikke den summen er nok til å avgjøre om du bytter studieretning eller ikke, sier Nybø.

Hun er enig med prorektorene i at problemene ved frafall er sammensatte, men står ved at et økonomisk incentiv vil gagne også studentene, som vil dra nytte av å ha en grad når de går ut i jobb.

– Dessuten har vi forpliktet oss til en plan for kvalitetsutvikling i høyere utdannelse, som vi skal bruke 250 millioner på over de neste fire årene. Ja, vi innfører et økonomisk incentiv, men vi skal også bedre undervisningen, sier statsråden.

250 millioner kroner er omtrent det departementet regner med å spare på stipend-innstrammingen fra neste år.

– Hvordan vil innstramningen påvirke målet om livslang læring?

– Vi jobber med en stortingsmelding om livslang læring. Der vil det være naturlig å se også på finansiering av videreutdannelse, men det er viktig å huske at svært få av dem som videreutdanner seg blir del av Lånekassens støtteordning. Det er gjerne folk med jobb som tar enkeltemner ved siden av, og som dermed tjener så mye at de uansett ikke får omgjort deler av studielånet til stipend.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Dette betyr statsbudsjettet for privatøkonomien din
DN-kommentator Anita Hoemsnes oppsummerer regjeringens budsjettforslag for 2019.
02:12
Publisert: