– At dette har skjedd på et så tidlig stadium føles jo helt utrolig, sier psykologistudent Adrian Dahl Askelund.
Profesjonsstudenten på 26 år har allerede rukket å få et forskningsstudie publisert i tidsskriftet Nature Human Behaviour, som utgis av det anerkjente forlaget Nature Publishing Group.
– Størst risiko når man er ung
Askelund går femte året på psykologistudiet ved Universitetet i Oslo.
For litt over ett år siden ble han tatt inn i programmet til Aker Scholarship, Kjell Inge Røkke og Anne Grete Eidsvigs stipendordning, som sender 20-30 unge nordmenn til prestisjeskoler i utlandet hvert år.
Gjennom utdannelsesåret 2017–2018 fikk Askelund plass ved Universitetet i Cambridge, hvor han startet ledelsen av et omfattende forskningsprosjekt på depresjoner.
Interessen for feltet startet for alvor da han begynte på studiene i Oslo.
– Jeg møtte mennesker som hadde slitt i mange år, gjennom forskning på depresjon ved universitetet. Det som slo meg var at disse menneskene hadde lært lite om hvordan å forebygge fremtidige episoder med depresjon, sier Askelund.
Ifølge World Health Organization (WHO) regnes depresjon for å bli det største folkehelseproblemet innen 2030.
– Det som var viktig i vår forskning var å snu mynten – istedenfor å se på årsakene til depresjonen har vi fokusert på det forebyggende og hva som kan hjelpe, sier den unge forskeren, og legger til at ungdomstiden er en livsfase hvor sjansen for å utvikle depresjoner er en av de største.
– Dette er en risikoperiode med store endringer i hjernen og nivåer av stresshormoner. De fleste psykiske lidelser har debutert når man er blitt ung voksen, så det er viktig å starte forebyggingen tidlig, sier Askelund.
Vil hjelpe folk til en god historie
Gjennom å studere 427 ungdommer over ett år, undersøkte Askelund og forskningskollegaene hans hvordan ungdommene tenkte om seg selv og målte stressnivået deres.
I tillegg så de på ungdommenes evne til å kunne huske detaljerte, positive minner i tilknytning til enkeltord, som for eksempel «glad».
– Noe vesentlig vi fant ut var at de som er i risiko for depresjon, sliter med å huske positive, detaljerte minner. De er også mindre motstandsdyktige mot stress, sier Askelund.
– Grunnen til at dette er et viktig funn er at evnen til å dra frem positive minner kan trenes opp, fortsetter han, og legger til at det kan gjøres ved å notere positive hendelser i dagbøker, som kan kombineres med etablert behandling.
– Så dette er en slags kur?
– Depresjoner er ofte mye mer sammensatt og komplisert enn som så, men dette er et viktige funn som kan brukes i forebygging. Jeg tror det blir viktig i fremtidig arbeid å se på hvordan folk husker historien sin, og bruke det til å hjelpe dem til å få det bedre, sier Askelund.
«Big in Japan»
– Han er, etter det jeg kjenner til, den første eleven vi har som har oppnådd en slik toppublikasjon i så ung alder, sier medlem av den Akademiske komité Anne-Lise Børresen-Dale i Aker Scholarship.
Hun er også en anerkjent forsker på brystkreft, og mottok i 2015 Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning.
Forskeren forteller at de hvert år intervjuer omtrent 75 kandidater, der bare tredjeparten får stipend. Askelund var en hun la fort merke til.
– Han er en typisk forsker – faglig sterk og åpen for nye ideer og metoder, men også sosialt engasjert. Det er akkurat det vi leter etter, og prestasjonene hans har vist seg å være helt unike, sier Børresen-Dale.
– Han arbeider med et spennende og viktig felt med nye metoder og innfallsvinkler. Han er i et toppmiljø i Cambridge, men når han som førsteforfatter får en artikkel som dette publisert i Nature Human Behaviour, basert på sin mastergrad, viser det at han allerede har etablert seg som en forsker med store muligheter for videre toppkarriere innen dette forskningsfeltet, fortsetter hun.
Studien har skapt ringvirkninger internasjonalt.
Askelund er blant annet invitert til å holde foredrag ved Universitetet i Oxford, samt to universiteter i Tyskland. Nylig vant han også en pris under en forskningskonferanse i California. Også i Japan, spesielt på Twitter, er forskningen hans blitt kommentert med stor interesse.
– Vi har hatt litt humor på at vi er «Big in Japan», sier 26-åringen spøkefullt, før tonen fort blir mer alvorlig.
– Det har lenge vært en stor utvikling innen depresjonsforskning, men det har likevel ikke blitt noen bedring av behandlingseffekten, og dette må tas alvorlig. Vi trenger derfor mer ressurser til forskning, og da spesielt på unge mennesker og hvordan hindre tilbakefall senere i livet, sier Askelund.
Hør DNs podkast «Mandagsmøtet»:
Trine hatet sin forrige jobb og sluttet. Hvordan forklarer hun det på jobbintervju?Hør hvilke råd hun får her:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
