Stadig flere studenter blir tatt for fusk under eksamen eller i forbindelse med andre deler av studiet, ifølge en fersk årsrapport fra Felles klagenemnd. I 2017 behandlet den 67 klagesaker på fusk, det er tre flere enn 2016.

– Dette er kun de sakene som blir påklaget av studenten. Antall fuskesaker totalt sett i hele universitet- og høyskolesektoren er derfor langt høyere, sier Marianne Klausen, leder for Felles klagenemnd.

Hittil i år har nemnden allerede behandlet 34 klager fra studenter som er utestengt eller har fått eksamen annullert etter å ha blitt tatt for fusk. I tillegg har utdannelsesinstitusjonene meldt inn over 25 fuskesaker fra eksamensperioden i vår. Disse skal behandles i høst.

Marianne Klausen er leder for Felles klagenemnd.
Marianne Klausen er leder for Felles klagenemnd. (Foto: Bård Gudim)

– Vi ser tydelig at antallet fuskesaker øker. Hva som blir resultatet etter eksamensperioden mot jul, kan vi bare frykte. Nærmere 60 klagesaker allerede det første halve året er et høyt antall. 2018 peiler seg dessverre ut til å bli et år med dystre tall for antallet fuskesaker på universitet- og høyskolenivå, sier Klausen.

Flertallet av sakene fra 2017 gjaldt fusk i forbindelse med gjennomføring av eksamen, og dreier seg ofte om plagiat, ulovlig hjelpemiddel eller ulovlig samarbeid.

Mørketall

Klausen mener det er grunn til å tro at mørketallene er høye. For jukserne finner stadig mer kreative, raffinerte og spekulative måter å fuske på. Eksempelvis har nemnden sett saker der studenter har tatt bilder av pensum og har det på mobilen, har med seg minnepinner med fagbøker og litteratur eller brukt spionverktøy for få tilgang til eksamensoppgave.

– Enkelte studenter er til og med tatt i fusk en rekke ganger, uten å tilsynelatende se alvoret i handlingen sine, sier Klausen.

Linda Nøstbakken, prorektor ved Norges Handelshøyskole, forteller at de i fjor hadde fire juksesaker i deres lokale klagenemnd. Alle endte med en eller annen sanksjon. Ingen av sakene ble tatt videre til Felles klagenemnd.

– Det tyder på at vi ikke har noe kjempeproblem med juks, men samtidig, jeg ville nok vært veldig naiv om jeg trodde at dette var de eneste faktiske fusketilfellene. Det er nok helt klart mørketall, sier hun.

«Et enormt press»

– Det er utrolig synd at folk må ty til juks, at det er det de føler de må gjøre for å bestå eksamen eller å få en god karakter på de studiene der det gir enorm prestisje, sier Susann Biseth-Michelsen, student og leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo.

25-åringen tror mye av fuskingen skyldes usikkerhet rundt eget kunnskapsnivå. Har man for eksempel studert et fag et halvt år, uten å ha blitt testet eller vurdert faglig underveis, er det vanskelig å vite hvor man står.

– Og når man da under eksamen kun har fire timer på å vise hva man har lært, kan det fort bli et umenneskelig press. Er man syk eller har en dårlig dag under eksamen, kan hele det foregående semesteret være bortkastet fordi man ikke får tatt ut alt man kan. Og dersom man ikke presterer, kan det påvirke studieprogresjonen, lån og økonomi og andre viktige aspekter. Det er et enormt press å kjenne på, sier hun, og fortsetter:

– Så i det perspektivet er det kanskje mulig å forstå hvorfor noen gjør det, selv om jeg selvsagt mener det er feil å jukse.

Siterer feil

En del av fuskesakene dreier seg om at studenter ikke overholder reglene rundt kildebruk og kildehenvisninger, ifølge årsrapporten til Felles klagenemnd. Manglende sitering, for eksempel, kan bli en fuskesak, selv om intensjonen til studenten ikke var å jukse.

– Disse kravene er ganske strenge og ikke alle studentene har fått med seg at det kan bli juks dersom man siterer feil. Det denne typen saker viser, er at universitetene og høyskolene må sikre at studentene får tilstrekkelig opplæring i hvordan man referer til kilder på riktig måte, sier Biseth-Michelsen.

Det tror Klausen er et viktig poeng. Samtidig konkluderte klagenemnda med at de sakene som dreide seg om plagiering i fjor, var plagiat studenten hadde gjort med viten og vilje.

– Omfanget og arten av tekstlikhet tilsa det. Vår erfaring er derfor at flere studenter kan reglene for blant annet kildebruk, men velger å fuske likevel.

Klausen etterlyser at alle utdannelsesinstitusjoner tar fusk på alvor, og setter inn ressurser for at fusk skal fanges opp og behandles godt og hurtig. Hun mener også at studiestedene bør jobbe aktivt med holdningsskapende arbeid.

– Dersom stadig flere jukser, vil ytterste konsekvens bli at studenter får vitnemål som bygger på uriktige premisser, og vitnemålet vil ikke lenger si noe om det kandidaten kan, fordi han eller hun har fusket seg til en grad eller karakter. For potensielle arbeidsgivere øker det sjansen for at de ansetter noen som egentlig ikke har den kompetansen de tror kandidaten har, sier Klausen.

«Innfør mappevurdering»

Biseth-Michelsen mener at den beste måten å få bukt med fusking på, ikke handler om strengere straffer. Derimot ligger løsningen i å tenke nytt, både når det gjelder vurderinger og eksamensgjennomføring.

– Et fuskeforebyggende tiltak er å innføre mappevurdering. Da får man flere vurderinger og tilbakemeldinger i løpet av et semester, slik at det ikke bare er den ene eksamenen som teller alt. Det vil også bidra til at studentene tryggere på egen kompetanse, sier 25-åringen.

Dessuten tror hun en helt ny tankegang rundt eksamensgjennomføringen vil forebygge juks.

– Det er ikke holdbart å ha eksamen der man leverer fra seg mobiler og må skru av internettet. Det er en veldig rar måte å forberede studenter på fremtiden. For når i arbeidslivet slår man av internettet?

Studentparlamentlederen mener at eksamener heller må teste studentene på måter som er overførbar til hvordan man jobber i arbeidslivet.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

– Ledelsesfag er på det verste oppskrifter på hvordan man skal oppføre seg som en psykopat
Fag versus ledelse var tema på «endelig» med DNs kommentator Eva Grinde under Arendalsuka, med blant andre Eric Nævdal fra Frisch-senteret og tidligere SSB-sjef Christine Meyer.
01:33
Publisert: