– Dagens system der man bare ser på karakterer, er utdatert. Karakterpresset det skaper, kan være usunt, og hvor fornuftig er det egentlig å skille mellom søkere med 6 i snitt og søkere med 6,1, spør Unge Venstre-leder Sondre Hansmark.
Denne uken la Samordna opptak frem årets resultat av søking til høyere utdannelse. Studiene med høyest poenggrense for å komme inn med førstegangsvitnemål var UiOs honours-program realfag, medisin ved NTNU, nanoteknologi ved NTNU og medisin ved UiO – alle med en poenggrense på 6,1.
På ordinært opptak var poenggrensen på medisinstudiet ved UiO 69 poeng.
«Koster samfunnet mye»
– Vi trenger en reform der universiteter og høyskoler selv kan velge hvordan de organiserer inntaket. Nå er opptaket for politisk styrt. Jeg har stor tillit til at universitetene kan regulere dette fint selv hvis de får mer autonomi, sier Hansmark, og viser til at universitetene i dag må søke om tillatelse fra Kunnskapsdepartementet for å teste ut opptaksalternativer.
Hansmark trekker frem å vektlegge enkelte karakterer mer enn andre, gjennomføre intervjuer eller ta med søkerens tidligere erfaringer i vurderingen som mulige måter å gjøre opptakssystemet mer nyansert på.
– Vil det ikke bli kostbart hvis man skal bruke slike metoder i tillegg til karakterer?
– Det vil kanskje bli mer kostnadskrevende, men det kan i beste fall resultere i at man tar opp bedre egnede studenter. Det koster samfunnet mye at mange dropper ut eller bruker ekstra år på å gjennomføre studiene. Da er det kanskje bra å bruke mer ressurser på å skaffe de rette studentene, så færre faller av midt i et studieløp.
Vil gi flere muligheten til å vise hva de kan
Stortingsrepresentant og medlem av Utdannings- og forskningskomiteen, Mathilde Tybring-Gjedde (H), er positiv til endringer.
– Dette er et godt initiativ fra Unge Venstre, og noe vi må jobbe med fremover. Det karakterjaget man har nå, gjør at mange bruker flere år på å ta opp fag, og det er egentlig ikke nyttig. Jeg tror ikke man lærer så mye mer av de årene, sier hun.
Politihøyskolen er en av få utdannelsesinstitusjoner som har søkt og fått godkjent blant annet fysiske prøver for opptak.
Tybring-Gjedde tror flere universiteter og høyskoler kunne prøvd ut andre måter å velge ut studenter på.
– Det er klart det er ressurskrevende, men dersom det kan heve kvaliteten på studietilbudet og gi flere muligheten til å vise hva de kan, kan det være verdt det. Så kan det være universitetene trenger tydelige politiske signaler for å sette i gang, sier Tybring-Gjedde.
«Må komme fra universitetene
– Jeg er positiv til at universitetene prøver ut nye opptaksformer, og det har jeg også signalisert overfor dem, sier utdanningsminister Iselin Nybø (V)
Universitetet i Oslo (UiO) har tidligere jobbet med å utvikle tester som måler motivasjon, evne til kritisk tenkning og mellommenneskelig forståelse for opptak til medisinstudiet, men prosjektet ble skrinlagt fordi det ble for dyrt.
– Jeg synes det viser at det er ting på gang. Selv om det ble lagt i skuffen, har det forhåpentlig sådd en idé. Initiativet må komme fra universitetene selv, det er de som vet best hva som er utfordringene med tanke på rekruttering til egne fagmiljøer.
Nybø ønsker ikke å legge direkte politiske føringer for hvordan universitetene skal drive opptak. Det er ikke klart om det blir aktuelt å bevilge mer penger til universiteter som vil teste ut nye opptaksformer.
– Det har foreløpig ikke vært diskutert, men jeg skal heller ikke si at det aldri kan komme penger til noen forsøk.
Ønsker oppmyking av reglene
Svein Stølen er rektor ved UiO. Han mener universitetene kunne lykkes med å finne gode alternativer til å ta opp studenter kun på bakgrunn av karakterer hvis dagens regler ble myket opp noe. Han forklarer at grunnen til at prosjektet med testing av medisinstudenter ble for dyrt, var fordi dagens regler krevde at testene ble brukt på alle søkerne.
– Hadde vi som en forsøksordning kunnet gjøre det bare med en liten andel med svært gode karakterer, men som ikke nådde helt opp, hadde vi kunnet gjennomføre det.
Stølen mener det skal være mulig å finne økonomisk bærekraftige måter å utbedre måten studentene blir tatt opp på, og at UiO ikke er alene om å ville teste nye metoder.
– Det vi skal gjøre nå, er å komme med konkrete forslag til andre løsninger, og så håper vi på å få tillatelse av den politiske ledelsen. Det høres ut som det er vilje til å se på problemstillingen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.