Det var en sommerdag 2018.

Kompisene Herman Melbye (23) og Halvard Ramstad (23) satt og snakket løst om hvordan de begge hadde opplevd å få manglende rådgivning på videregående, før de skulle velge høyere utdannelse.

– Jeg begynte på NHH uten å vite noe om hva jeg gikk til. Studentlivet jeg møtte der var det ingen rådgiver som hadde forberedt meg på. Det er ikke tvil om at dagens tilbud ved skolene er for dårlig, sier Herman Melbye, som nå er masterstudent.

Dette bestemte de for å gjøre noe med.

Ved å koble på Fabian Johnsen (23), som digital utvikler, gikk de i gang med å starte veiledningstjenesten UtdanningX, som skal hjelpe elever fra videregående med hvilken retning de skal ta mot karrierelivet.

– Dette vil bidra til å gi elevene spisskunnskapen om de ulike studiene slik at elevene får en oppdatert innsikt om hvordan det er å være student i 2019, sier Melbye.

Tilbyr «studie-match»

Mandag 15. april er siste dag for å kunne søke seg til høyere utdannelse gjennom Samordna opptak, og DN har tidligere skrevet om flere elever som er usikre på hva de skal studere fra høsten av.

Tall fra Studiebarometeret 2018 viser at få studenter mener veiledning fra videregående har påvirket studievalget deres for høyere utdannelse.

Undersøkelsen sendes årlig til 60.000 studenter over hele landet.

80 prosent av respondentene oppgir at veiledning er noe de hadde mulighet til å få, men under halvparten svarer at de faktisk har valgt å benytte seg av tilbudet.

Av dem som fikk veiledning, svarer 40 prosent at dette i liten grad påvirket studievalget deres, og 34 prosent svarte at veiledningen i liten grad bidro til at de valgte et studie som passet dem. Barometeret gir for øvrig ikke svar på hvorfor veiledningen har liten påvirkning.

Gjennom hele januar måned i år intervjuet Melbye og Ramstad både skolerådgivere og elever for å få innsikt om dagens rådgivningsordning. I tillegg observerte de fokusgrupper i klasserommene.

– Vi så fort at det er et stort behov for bedre veiledning. Det er mange flinke veiledere og rådgivere, men som regel er det én rådgiver fordelt på 400 videregående elever. Det sier seg selv at dette ikke er ideelt, sier Melbye.

Herman Melbye (t.v.) har sammen med Halvard Rastad, som studerer i USA, utviklet tjenesten UtdanningX som skal gi bedre rådgivning til studenter som skal søke høyere utdannelse. Her med UiB-student Fabian Johnsen (23) som er digitalutvikler i selskapet.
Herman Melbye (t.v.) har sammen med Halvard Rastad, som studerer i USA, utviklet tjenesten UtdanningX som skal gi bedre rådgivning til studenter som skal søke høyere utdannelse. Her med UiB-student Fabian Johnsen (23) som er digitalutvikler i selskapet. (Foto: Eivind Senneset)

Gjennom nettverkstjenesten deres vil de tilby elever muligheten til å «matche» med studenter som går på studiet de er nysgjerrige på. En student ved medisinstudiet i Krakow i Polen kan da for eksempel fortelle en videregående elev om sine erfaringer så langt fra studietiden der. Utgangspunktet er at dette skal gjøres over Skype, forklarer Melbye.

– På denne måten vil elevene få mye ulik informasjon på en roligere arena, enn for eksempel på karrieredager hvor eleven kan snakke med en ambassadør i kun et par minutter. Dette gir kunnskap både om bomuligheter, det faglige og sosiale miljøet, sier han.

Tror tjenesten vil minske frafall

Før Melbye selv startet på NHH, fikk han avtalt et møte med en familievenn som studerte der. Dette ga ham ny informasjon han ikke hadde fått gjennom skolens veiledning.

– Jeg visste jeg ville studere økonomi, og spanderte en lunsj på ham, der jeg fikk spurt meg tom om studiene og studentlivet ved NHH. Å studere er så mye mer enn bare det faglige, og dette er i dag altfor lite opplysninger rundt hos skolens veiledning, sier han, og fortsetter:

– Rådgivningen jeg fikk på skolen var altfor generell og ga meg ingenting.

Ifølge regjeringens hjemmesider fullfører kun seks av ti studenter en høyskole- eller universitetsgrad. DN har også tidligere skrevet at 25 prosent av landets studenter bytter studie eller studiested allerede det første året.

Melbye tror UtdanningX kan bidra til på minske frafallet og bytting av studier ved høyere utdannelse.

Halvard Ramstad (23) er medgründer i UtdanningX.
Halvard Ramstad (23) er medgründer i UtdanningX. (Foto: Privat)

– Jo mer og bedre informasjon elevene får på forhånd, jo mer forberedt vil de være på studiet de skal velge. På denne måten kan de slippe å måtte teste ut et studie et år, for så å droppe ut eller bytte, sier 23-åringen.

Foreløpig vil tjenesten deres koste rundt 250 kroner for et veiledningsmøte – så lenge gründerne ikke får til samarbeidsavtaler med andre universiteter og skoler i fremtiden.

– Men er ikke dette rådgviningsproblemet noe skolene bør ta tak i selv?

– Jo, men vi ser jo hvor lite som har skjedd de siste årene. Det er det samme systemet som generasjoner tilbake har brukt. Informasjonen som blir lagt frem er altfor generell og er for lite tilpasset hver enkelt elev, sier han.

Udir ser på digitale tiltak

Stine Grimsrud er seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet, og sier de også er i gang med å utvikle et lignende digitalt tilbud for videregående studenter.

– Udir jobber sammen med Kompetanse Norge for å etablere et digitalt tilbud for elever, med både chat og telefon som har åpningstider også kveld og helg. Dette tilbudet skal komme på plass i løpet av 2020. De jobber også med å få bedre og flere digitale tjenester for å gi råd til ungdom, sier Grimsrud.

Ifølge Melbye er planen å være i oppstart til neste års videregående elever skal søke høyere utdannelse. 23-åringen råder ellers årets søkere om å ikke være beskjedne med å kontakte andre som studerer på linjer de er interesserte i.

– Ikke bare snakk om det faglige, men også det rundt. Det sosiale miljøet på skolen er minst like viktig og har mye å si for trivselen. Be vedkommende ut på en kaffe eller lunsj – dette kan ha mye å si for fremtiden din, sier han. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.