– Jeg merket selv at jeg hadde en annen innstilling da jeg møtte til eksamen før sommeren, for jeg visste allerede at jeg skulle konte noen måneder senere, sier 26-åringen, som er avgangselev for bachelor i økonomi ved OsloMet.

Men den samme eksamenssjansen som Thor Sollied Ihle fikk, er ikke tilgjengelig for alle norske studenter.

Det er nemlig opp til det enkelte universitet eller høyskole å bestemme hvordan praksisen for kontinuasjonseksamen skal fungere hos dem.

– Det er mange studenter som ikke er klar over dette, og det er en stor utfordring, sier Ole Thomassen, leder for Econa Student, og understreker at tre av fire økonomistudenter ønsker lik kontepraksis over hele landet.

Nær 80 prosent ønsker lik praksis

For to år siden skrev DN om økonomistudenter som mente at reglene for å kunne ta kontinuasjonseksamen var rotete og urettferdige.

Som hovedregel fungerer dette ved at studenter som stryker, eller har hatt gyldig fravær, får muligheten til å ta den opp igjen – enten én eller flere ganger.

Kunnskapsdepartementet sa da at de skulle se på saken i løpet av året, uten at noe til nå er gjort.

– Jeg tror mange opplever det som urettferdig, for vi får ikke de samme fordelene. Praksisen for å konte bør være lik for alle som studerer det samme, sier Ihle.

Dette er ikke økonomistudenten alene om å mene.

Interesseorganisasjonen Econa Student, som jobber for økonomistudenter i Norge, har nylig utført en undersøkelse blant sine medlemmer ved tolv av landets universiteter og høyskoler, der de har spurt om dagens såkalte kontepraksis.

Resultatene viser at nesten 80 prosent av de spurte ønsker lik kontepraksis for alle utdannelsessteder.

Leder i Econa Student Ole Thomassen mener det er problematisk at studenter ikke nødvendigvis vet at kontepraksisen varierer mellom universitetene og høgskolene.
Leder i Econa Student Ole Thomassen mener det er problematisk at studenter ikke nødvendigvis vet at kontepraksisen varierer mellom universitetene og høgskolene. (Foto: Privat)

– Konklusjonen er at den urettferdige praksisen ennå ikke har endret seg. Kunnskapsdepartementet gjorde ikke som lovet, og ulikhetene er fremdeles like store som for snart to år siden, sier Ole Thomassen, leder for Econa Student.

– Tanken er at studentene skal få en ny sjanse dersom de er syke eller stryker på eksamen. Det er vi ikke imot, men konteeksamen burde være unntaket som bekrefter regelen. Dessverre virker det heller som om å ta konteeksamen for å forbedre karakteren er den nye normen, fortsetter Thomassen, og legger til at de ønsker seg en lik praksis for alle institusjoner, og at det skal være ett forsøk for å forbedre eksamenskarakteren.

Leder for Tekna Student Tonje Løvstakken sier de er glade for at Econa Student løfter problematikken, og at de også ønsker en lik praksis over hele landet.

Fagforeningen organiserer medlemmer som har en mastergrad innen teknologi, realfag eller naturvitenskap og har til sammen 12.252 medlemmer.

– Hva som blir løsningen vil uansett ha både fordeler og ulemper. Det viktigste, mener vi, er at retningslinjene for gjennomføring gjøres likt over hele landet. Så lenge det er en forskjell vil mange oppfatte ordningen som urettferdig, sier Løvstakken.

Har utsatt planene

Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) kan for eksempel studenter konte ved stryk eller gyldig fravær. Ved Universitetet i Agder (UiA) kan derimot alle melde seg opp til konteeksamen dersom én student stryker.

I utgangspunktet betyr dette at studenter ved UiA lettere kan «pynte på karakteren» enn studenter ved NTNU.

– Noen avgangsstudenter vil da rekke å forbedre karakterene til de skal ut i praksis eller søke jobber. Dette gir et urettferdig konkurransefortrinn og er lite samfunnsøkonomisk, sier Thomassen.

Eksamensleder ved UiA Linda Greftegreff Bø sier de forholder seg til reglene.

– Samtidig har jeg tenkt at det administrativt sett kunne vært enklere hvis studenter bare kunne ta utsatt eksamen hvis de hadde strøket eller hadde gyldig fravær. Det innebærer en del ekstra administrasjon at ytterligere skal ha tilgang, sier Bø.

I en epost til DN skriver statssekretær i Kunnskapsdepartementet (KD) Rebekka Borsch at studiestedene selv bestemmer kontepraksisen fordi eksamensformene kan være svært ulike mellom utdannelsesinstitusjonene.

– Samtidig er det lett å forstå at det oppleves urettferdig om relativt like studier har veldig forskjellig praksis. Både for hvor mange ganger du kan prøve deg på nytt, og når du får muligheten. Her bør institusjonene i større grad klare å samordne seg, skriver Borsch.

I DNs tidligere sak om temaet lovet KD at de ville jobbe med problematikken i 2017 gjennom endringer i universitets- og høyskoleloven.

På spørsmål om hvorfor ikke noen forslag ennå har kommet, svarer Borsch at de i 2018 satt ned et offentlig utvalg for å gjennomgå hele regelverket for universiteter og høgskoler, som blant annet skulle se på bestemmelser om eksamen og sensur.

– Disse forslagene skal leveres i februar 2020, så det vil da være naturlig å ta stilling til om det skal gjøres endringer i selve loven, skriver Borsch.

«Kan skape misnøye»

Tilbake på OsloMet skal Thor Sollied Ihle i gang med et nytt semester.

Han er ikke en av studentene som har svart på undersøkelsen, men understreker at det er viktig at studiestedene ikke mister styringsretten sin.

– Dette kan nok skape misnøye fordi pensum og emner kan være ulikt på studiestedene. Hvert sted vet gjerne hva som fungerer for dem, sier han.

Thor Sollied Ihle tror det vil skape misnøye om universitetene og høyskolene mister autonomien. Samtidig tror han strengere regler vil gjøre flere studenter mer strukturerte.
Thor Sollied Ihle tror det vil skape misnøye om universitetene og høyskolene mister autonomien. Samtidig tror han strengere regler vil gjøre flere studenter mer strukturerte. (Foto: Gunnar Blöndal)

Samtidig tror han at strengere regler kan gi positive effekter.

– Jeg tror mange studenter har for lav praksis for å konte for å kjøpe seg ekstra tid. Strengere regler kunne gitt en sunn konkurranse blant studentene, i tillegg til å være kostnadsbesparende, sier Ihle. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Fra enehersker til målstyrt maur
Se lærerne fortelle om hverdagen i den norske skolen fra 1950-tallet til i dag.
03:41 Min
Publisert: