29-åringen tok femte semester av en bachelor i utviklingsstudiet i Mexico, og forteller om en annerledes studiehverdag med mer fokus på kulturell forståelse enn faglig påfyll.

– De studentene som var igjen ved Oslomet hadde om bistand, mens vi som reiste til Mexico hadde andre tema. Det var vidt forskjellig pensum og jeg satt ikke igjen med så mye faglig som kulturelt, men det var vi klar over på forhånd. Han forteller at han hadde færre fag og eksamener i helt andre tema enn hjemme.

– Det faglige nivået var nok lavere og det var mye enklere å få gode karakterer der nede, sier Petzold.

– Grunn til å være på vakt

Bare halvparten av utvekslingsstudentene synes den faglige sammenhengen mellom utvekslingen og studieprogrammet hjemme er god nok. Det kommer frem i den ferske rapport Studentutveksling: faglighet under press?

Seniorrådgiver Pål Bakken og rådgiver Kristoffer F. Øygarden i Nokut har i rapporten analysert data fra Studiebarometeret 2017.

– Resultatene viser at det er potensielle utfordringer knyttet til ulike aspekter ved utvekslingen. Og siden myndighetene oppfordrer til mer utveksling, er det spesielt grunn til å være på vakt, sier Bakken. Han og kollega Øygarden sier at den faglige relevansen av utvekslingsoppholdet i hovedsak sikres gjennom to kanaler; medvirkning fra fagmiljøet i opprettelsen av utvekslingsavtalene og forhåndsgodkjenning av emner i forbindelse med de enkelte utvekslingsoppholdene.

– Det er svært ressurskrevende for høyskoler og universiteter å kvalitetssikre arbeidet rundt utveksling. Dersom flere kommer til å reise på utveksling, kan det blir ekstra krevende å ivareta en god nok faglig kvalitet.

Ønsker en kulturendring

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø sier at resultatene i studiene er en av grunnene til at de nå skriver en stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet.

– Det overordnede målet med stortingsmeldingen som legges frem på nyåret er å bidra til en kulturendring i universitets- og høyskolesektoren, slik at internasjonal mobilitet blir en integrert del av alle studieprogrammer.

– Når fagmiljøet i Norge kjenner godt til studietilbudet ved det utenlandske lærestedet, vil også studentene føle seg tryggere på at valgmulighetene er kvalitetssikret, sier Iselin Nybø, forsknings- og høyere utdanningsminister.
– Når fagmiljøet i Norge kjenner godt til studietilbudet ved det utenlandske lærestedet, vil også studentene føle seg tryggere på at valgmulighetene er kvalitetssikret, sier Iselin Nybø, forsknings- og høyere utdanningsminister. (Foto: Fartein Rudjord)

Men selv om flere kommer til å reise på utveksling, frykter hun ikke at det kommer til å gå på bekostning av kvaliteten.

– Nei, men det må i mye større grad tilrettelegges for studentmobilitet. Og når de faglig ansatte samarbeider med de utenlandske institusjonene, må det faglige utbyttes ses i sammenheng med hva studenten skal bruke dette til når vedkommende returnerer til Norge.

Hun sier at det er nødvendig at institusjonene sørger for gode samarbeidsavtaler som ivaretar faglig utbytte.

– Når fagmiljøet i Norge kjenner godt til studietilbudet ved det utenlandske lærestedet, vil også studentene føle seg tryggere på at valgmulighetene er kvalitetssikret, sier Nybø og legger til at hun anbefaler alle studenter å reise utenlands.

Litt færre reiser ut

Ifølge Tilstandsrapporten for høyere utdannelse hadde 15,4 prosent av dem som avla en grad i studieåret 2015/2016, et utvekslingsopphold. Ser man på andelen som fortsatt er under utdannelse, har tallet gått noe ned. Ifølge Statistisk sentralbyrås Eurostudent-undersøkelse opplyste 16 prosent at de tok deler av studiet utenlands i 2013, kun 13 prosent sa det samme i 2016.

– De som svarte her var fortsatt under utdannelse, og flere av dem opplyste at de hadde planer om å ta deler av undervisningen ute uten at de hadde gjort det ennå. Dermed vet vi jo ikke hvor mange av disse som faktisk kommer til å ta, eller har tatt deler av utdannelsen utenlands, sier Anna-Lena Keute, rådgiver i seksjon for utdannings- og kulturstatistikk i Statistisk sentralbyrå.

– De fleste er likevel fornøyde

Bakken og Øygarden understreker at selv om halvparten ikke er fornøyd med den faglige sammenhengen i utvekslingen, gir ikke deres samlede analyse grunnlag for å konkludere med at fagligheten er svak. Derimot oppgir de aller fleste studentene at de totalt sett er fornøyd med utvekslingsoppholdet.

– Den lave skåren er også litt tvetydig fordi spørsmålet er blitt oppfattet ulikt. Noen av de spurte oppfatter faglig relevans som at emnene på utveksling skal være direkte sammenlignbare med emner de kunne tatt i Norge, mens andre ser på det som noe som komplementerer, sier Øygarden.

Den faglige relevansen er heller ikke den viktigste motivasjonen for å reise på utveksling, hevder de.

– De fleste studentene sier at språk, kultur og personlig utvikling er de viktigste motivasjoner for å reise ut.

Mister noe, og får noe

Kai-Tommy Petzold sier at han valgte utveksling først og fremst for å få ny erfaring. Han understreker også at han totalt sett var godt fornøyd med utvekslingsoppholdet.

– Man mister noe av det faglige når man reiser ut, men det henger mye sammen med at vi studenter er vant til å lære på en annen måte. Så tror jeg nok det faglige utbytte av utveksling avhenger av hvilket studium man tar. Basert på pensum i utviklingsstudiet tror jeg at det totale læringsutbytte ble større av å oppleve det selv, enn bare å lese om det i bøker.

Får bredere forståelse

Prorektor ved Oslomet, Nina Waaler, er opptatt av at utvekslingsopphold skal gi studentene nye faglige perspektiver og innsikt i et annet språk og en ny kultur.

– Mange opplever også at de får bredere forståelse for eget fagfelt og at de blir utfordret og utvikler egenskaper som selvstendighet, toleranse og tilpasningsevne, sier Waaler.

Hun sier Petzolds svar er i tråd med nasjonale funn for utveksling, slik det organiseres og praktiseres ved norske institusjoner i dag.

– Det er ikke overraskende at det er en viss variasjon i hvordan man opplever utbyttet når man sammenligner med det man er vant til.

Waaler understreker at hun tar resultatene fra Nokut alvorlig, og sier det trengs mer forskning for å få vite hvilket utbytte studentene får av utvekslingsopphold.

– Det vil alltid vil være forskjeller i hvordan utdannelsene er bygget opp ute og hjemme, og jeg tror funnene i Nokuts rapport først og fremst er et uttrykk for det. Men våre emne- og programansvarlige jobber likevel kontinuerlig med å sikre kvaliteten på utvekslingen gjennom gode avtaler og tett samarbeid med internasjonale partnere.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.