Årets søkertall til høyere utdannelse viser at norske studenter for femte år på rad skyr unna fag rettet mot den norske bransjen med størst verdiskaping.
I 2013 konkurrerte 96 studenter om tyve studieplasser på petroleumsgeologi ved Universitetet i Stavanger (UiS). I år får alle tolv som har søkt plass om de ønsker det, på de femten plassene universitetet har planlagt.
Om lag 50.000 norske oljejobber skal alt ha gått tapt i oljenedturen. I en forskningsrapport om fremtidens sysselsetting og utdannelsesvalg er SSB klar i sin sak: Teknologisektoren og helsesektoren er fremtidens arbeidsgivere for dagens unge.
Samtidig er oljeprisen på vei opp igjen, og neste år åpner Equinor gigantfeltet Johan Sverdrup, med en forventet levetid på mer enn 50 år.
Sarah Shariff (20) er blant dem som søkte seg til petroleumsstudier da oljekrisen herjet som verst. Hun har et glødende engasjement for faget sitt.
– Jeg synes det er så ulogisk at ingen tør å søke, at det motiverer meg nesten mer. Den kunnskapen vi sitter på i Norge kan ikke gå tapt, og det skal den ikke heller, sier hun.
Har tro på fremtiden
Både Stine Aarthun Andreassen (20) og Benedicte Gjersdal (22) er fra Stavanger, og har opplevd oljekrisen på nært hold. Det hindret dem likevel ikke i å søke petroleumsfag.
– Er man vokst opp i Stavanger, så kjenner man noen som er blitt permittert eller som har mistet jobben, sier Gjersdal.
Andreassen forteller at det kun er fire igjen av et kull på tyve på hennes trinn på petroleumsgeologi, etter at flere har hoppet av underveis og søkt seg til andre studier. Hun utelukker ikke at noen har latt seg skremme vekk fra studiet.
– Kanskje noen er blitt redde for ikke å få jobb, eller kanskje foreldrene deres har mistet jobben, sier hun.
Da Gjersdal sto på stand på videregående for to år siden, ville ingen av elevene snakke med dem om oljefag. I år forteller hun at stemningen var en annen.
– Jeg har tatt en sjanse, og satset. Nå viser det seg at det er et godt valg, for man har ikke vært så optimistiske som man er i 2018 på lenge, sier hun.
Den nye oljen
Fem studenter utarbeidet i fjor rapporten «Den nye oljen» for Norsk olje og gass, for å kartlegge unges holdninger til bransjen: Klimaendringer, gammeldagse holdninger og et omdømmeproblem var gjennomgående. Direktør Karl Eirik Schjøtt Pedersen mener likevel at bransjen ikke bærer ansvaret alene.
– Dette er ikke første gang vi ser variasjoner i søkertall i forbindelse med at oljeprisen har gått ned, sier Schjøtt Pedersen, som er trygg på at den nedadgående utviklingen vil snu.
– Det er trygt å konkludere med at det er stort behov for kompetanse i oljebransjen også fremover.
«Unge bryr seg om klima. Punktum» slås det fast i rapporten. Schjøtt Pedersen mener nettopp denne miljøbevisstheten trekker unge mot oljeindustrien.
– Jeg opplever at mange unge i dag er spesielt opptatte av å gjøre en forskjell for samfunnet. Ved å arbeide i oljeindustrien så bidrar du ikke bare til å hente inn enorme verdier for samfunnet, men også finne løsninger for hvordan man kan redusere utslipp i forbindelse med produksjonen.
Den aspirerende petroleumsteknologen Shariff bekrefter Schjøtt Pedersens inntrykk.
– Jeg er veldig opptatt av miljøet, selv om det kan virke selvmotsigende for mange. Den teknologien som vi har her til lands, betyr at vi må gå foran for å få ned utslippene. Å gi slipp på kunnskapen vi har stresser meg, sier hun.
De unge skal rydde opp etter oss
En som sitter med en annen oppfattelse, er tidligere oljeanalytiker i Nordea Thina M. Saltvedt. Hun skiftet jobb 1. januar i år for å arbeide med grønn energi og klimarisiko, og mener norske unge bør gjøre det samme.
– Oljebransjen er ikke fremtiden, og jeg ville heller ikke anbefalt mine nieser og nevøer å velge det, sier hun.
Saltvedt påpeker at store kutt må på plass for å nå klimamålene satt i Paris, og hun er langt fra sikker på at det er Norge som skal forsyne markedet med olje i en overgangsperiode mot grønnere teknologi.
– Får de som har søkt petroleumsstudier nå jobb?
– Det får vi håpe for deres skyld, men dette er ikke en bransje jeg ser for meg at det vil være veldig vekst i de kommende årene, sier Saltvedt.
Hun viser til at teknologiske fremskritt i stadig økende grad gjør at jobber forsvinner, og at det videre er mest i oppstartsfasen av et nytt felt at det er behov for den brede kompetansen, og ikke når den allerede er i drift.
Den største forklaringen bak de lave søkertallene mener Saltvedt ligger i at ungdommen tenker at oljebransjen ligger fortiden til.
– Schjøtt Pedersen og jeg har vokst opp i oljealderen, der de unge er langt mer opptatte av bærekraft og klima. De har helt andre interesser, heldigvis, sier Saltvedt og legger til:
– Og jeg tror ikke denne sommerens hetebølge med utfordringer som skogbranner, tørke, små avlinger og tidlig slakting av buskapen hjelper på de unges syn på behovet for mer fossil energi. Det er jo de som må rydde opp etter oss, og få fart på utviklingen mot en grønn og bærekraftig fremtid. (Vilkår)
