På Eiksmarka skole i Bærum har elevene i 5C flere temaer de gjerne skulle fordypet seg mer i. Verdensrommet og solen! Mineraler!

Og hva de føler de godt kunne brukt litt mindre tid på?

– Det er jo nyttig, men du kan også få litt dumme tanker av å lære mye om krig, sier Andreas Mikal Nygaard (10).

Noen på vindusrekken ymter frempå at RLE kanskje ikke er såå viktig, men får motbør fra bakre rad. Hva om noen skal bli religionsforsker?

Nå anbefaler et ekspertutvalg at norske elever skal få færre temaer å fordype seg i.

– Før snakket vi om at vi trengte kunnskap. Nå har vi altfor mye informasjon. Det er stofftrengsel i skolen, sa professor Sten Ludvigsen da han la frem en rapport om fremtidens skole mandag.

Et fag for fremtidens skole? - Programmering bør være allmennkunnskap

Greier ikke å fjerne noe

Ludvigsen har ledet utvalget som har jobbet i to år med utredningen om hva norske elever, lærere og skoler trenger i fremtiden. Ett av utvalgets anbefalinger er å sørge for at norske elever får mer dybdekunnskap enn i dag.

– Det er viktig å ha mot til ikke å overlesse skolen, sa Ludvigsen.

Han fortalte at forskningen utvalget har gjennomgått er veldig tydelig på at om man mestrer noe på dybdenivå, er det lettere å forstå nye ting senere. I dag får elevene en overflate-innføring i for mange fag, ifølge utvalget.

– Historisk, når et fag utvikler seg, ser vi at man legger til og ikke greier å ta noe ut, sier Ludvigsen til DN.

– Hva må ut?

– Fagene må gjennomgås med tanke på relevans. Man må trekke ut de prinsippene og metodene som er viktig i fagene. I historiefaget kan man for eksempel gruppere temaer etter typer historiske forklaringer.

– Elevene skal ikke lære alle årstallene?

– Nei, ikke alle små fakta, sier Ludvigsen.

«Vanvittig mange mål»

Eiksmarka-rektor Mari Amundsen kjenner seg igjen i det utvalget kaller stofftrengsel.

– Kunnskapsløftet har vanvittig mange kompetansemål. Lærerne er en lojal arbeidsgruppe som prøver å nå alt. Da blir det mye «teflonlæring» – kunnskap som ikke fester seg, sier hun.

Amundsen sier spiralprinsippet i skolen, at man gjentar og gjentar med økende vanskelighetsgrad, er nyttig i enkelte fag som for eksempel matematikk.

– Men trenger vi å ha buddhismen 100 ganger? På barnetrinnet lærer elevene om det litt her og litt der. Og så skal de jammen ha det igjen på ungdomsskolen og videregående også. Det er kanskje unødvendig. Da er det bedre å ha noen emner man går i dybden på, sier hun.

 

Norsk på overflaten

Også kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen trekker frem Ludvigsen-utvalgets anbefalinger om mer dybdelæring fremfor å lære litt om alt. Under et fagseminar etter at han hadde fått overlevert rapporten nevnte han de asiatiske skolene som scorer godt i målinger der norske elever havner lenger ned, for eksempel i OECDs Pisa-test.

– Det er lett å tenke at asiatene terper og pugger og at i Norge er vi gode på den kreative problemløsningen. Satt på spissen ser vi egentlig at situasjonen er litt motsatt. I Asia har de fått med seg forståelsen av hva de har lært. I Norge har man fått overflatekunnskap, sa Røe Isaksen.

Kunnskapsministeren sier han ikke ser utvalgets arbeid som en ny skolereform, men innspill til overordnede tanker som skal styre endringene i sektoren. Rapporten skal nå ut på høring.

REDAKSJONENS ANBEFALTE SAKER OM UTDANNING:

- Dette er en av våre store, alvorlige bekymringer som nasjon  

Utdanningstopp: - Foreldrene må gi barna leksehjelp helt frem til videregående   

Frykt og avsky på beste vestkant  (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.