– Mitt råd er at etterforskningen overlates Økokrim, som er den ledende organisasjon for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet, sier Gudmund Hernes på telefon fra USA.

Hernes, som er professor ved forskningsstiftelsen Fafo og professor ved Handelshøyskolen BI, og som var statsråd i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet under Gro Harlem Brundtland på 90-tallet, forteller at han mener saken bør etterforskes av noen som er uavhengige, og som har den rette kompetansen.

– En slik behandling vil fremme allmennprevensjon. Det trengs åpenbart her, sier han.

Advokat Henning Harborg i advokatfirmaet Thommessen, som representerer selskapet Anthon B Nilsen, avviser at saken har noe med økonomisk kriminalitet å gjøre.

– Det er ikke riktig at denne saken dreier seg om økonomisk kriminalitet, skriver Harborg i en epost til DN.

Mener Stortinget må på banen

Lørdag skrev DN om hvordan brødrene Peder og Nicolai Løvenskiold og selskapet ABN har hentet ut over 100 millioner kroner på sine statsstøttede privatskoler, tross strenge regler og forbud mot utbytte.

– Løvenskiold-saken handler om lovbrudd og økonomisk kriminalitet. Det er uholdbar rettspraksis at en instans skal være både etterforsker, «påtalemyndighet», domstol og ankeinstans. Hvorfor skal de som begår lovbrudd i utdanningssektoren slippe vanlig rettergang, spør Hernes, og sikter til Kunnskapsdepartementets rolle i saken.

Den tidligere statsråden er kritisk til hvordan departementet har opptrådt. Lørdag skrev DN at Kunnskapsdepartementet hadde lagt bort en særskilt oppfølging av Anthon B Nilsen. Men ingen saksdokumenter viser hvem som tok denne beslutningen eller hvorfor den ble lagt bort.

– Det trengs både en politisk og administrativ oppfølging, sier Hernes, og legger til:

– Kunnskapsdepartementet har to ganger fått henvendelser fra Riksrevisjonen. Jeg kan ikke se det er fulgt godt nok opp. Riksrevisjonen er Stortingets organ, og unnlatelsene er alvorlige og beløpene så store at Stortinget nok må på banen.

«Skal helt til bunns»

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier departementet ikke på noe tidspunkt har stanset oppfølgingen av skolen.

– Vi skal helt til bunns i denne saken og ha alle fakta på bordet. Vi har senest i dag sendt brev til skolen og bedt om en rekke nye opplysninger. Når vi har fått de svarene vi ber om, vil vi konkludere hvordan vi skal ta denne saken videre. Hvis vi mener det er lovbrudd, må vi vurdere alle muligheter, sier Røe Isaksen til DN onsdag.

Han understreker at departementet tar Riksrevisjonen på det største alvor.

– Vi har blant annet fulgt opp Riksrevisjonens merknader ved blant annet ved å følge opp studieprogresjon ved de private høgskolene. Dessuten har vi også jobbet med forslag om et bedre regelverk og tilsyn, sier han.

«Syltynt grunnlag»

Advokat Henning Harborg skriver på vegne av ABN at Løvenskiold er beredt til å ta diskusjonen om transaksjonene som er gjennomført, men avviser at det er begått straffbare handlinger.

– Ett spørsmål er om de gjennomførte transaksjonene innebærer brudd på utbytteforbudet i høyskoleloven § 7-1. Det er en diskusjon skoleeierne er beredte til å ta. Noe ganske annet er spørsmålet om det er begått straffbare handlinger. Slik jeg kjenner saken, har departementet fått alle relevante opplysninger om transaksjonene før de ble gjennomført, uten at departementet satte foten ned. Dersom departementet nå likevel skulle mene at transaksjonene innebærer brudd på høyskoleloven, må departementet følge opp som tilsynsmyndighet og eventuelt vurdere å benytte de forvaltningsmessige reaksjoner som står til rådighet. En eventuell uenighet mellom skolenes eiere og departementet om forståelsen av høyskoleloven kan imidlertid ikke tas til inntekt for at det er noe kriminelt i denne saken, skriver Harborg.

– Skolene og eierne har ikke problemer med at Hernes eller andre vil diskutere om det er overført penger i strid med høyskoleloven eller departementets oppfølgning, men de reagerer på at Hernes på syltynt grunnlag slår om seg med beskyldninger om straffbare handlinger, skriver han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.