– Mange sa at «du burde ikke prøve det, det er bare gutter der. Du kommer til å droppe ut». Men jeg ville teste det ut, og synes det er kjempefint foreløpig, sier Lina Hauck (16).
Hun går på Kuben yrkesarena i Oslo og prøver å skalere opp en tegning. Forhåpentlig blir det en krakk til slutt. Hauck er elev på et kombinert videregående studieløp som på fire år skal gi henne både fagbrev innen bygg og anlegg og generell studiekompetanse.
Skal bli arkitekt
– Jeg har lyst til å bli arkitekt. Da tenkte jeg at det er bra å kunne det praktiske også, så jeg vet hva som faktisk er mulig å bygge, sier Hauck.
Medelev Hogne Hildeskor (16) sier han valgte bygg- og anleggsfag fordi har synes det var spennende – og fordi han var litt lei av den vanlige skolebenken.
– Og så har vi jo lønnet arbeid allerede fra neste år. Det er kjekt, sier han.
Nederst på rangstigen
Bygg- og anleggsstudiet på videregående har mistet en tredel av søkerne siden 2007. Søkertallene har falt jevnt – frem til nå. I år sporet bransjen et lite lysglimt med en vekst i søkertallet siden ifjor.
Likevel havner byggfag nederst på listen når folk blir bedt om å vurdere de ulike videregående studieretningenes status.
Den nye undersøkelsen er gjennomført av Norstat blant 1000 respondenter på oppdrag fra entreprenørselskapet Backegruppen.
I likhet med helse- og oppvekstfag fikk byggfag i snitt 3,5 poeng i snitt på en skala der 1 er svært lav status og 6 er svært høy. Studiespesialisering er den utdannelsen på videregåendenivå med høyest status, og scorer 4,5 av 6 poeng.
«Vil lønne seg»
– Teorifag har høyere status. Folk tror det fører til bedre betalte jobber. Men vi ser jo at det er, og vil bli, en kjempemanko på folk i byggebransjen, sier avdelingsleder Einar Bruu ved Kuben.
Ifølge Statistisk sentralbyrås fremskrivninger for arbeidsmarkedet vil det mangle 30.000 personer i bygg- og anleggsbransjen i 2025. Bruu sier de gjør sitt beste for å fortelle om alle mulighetene man har ved valg av yrkesfag.
– I fremtiden vil dette bli yrker som har gunstig lønn og arbeidsmessig trygghet. Det vil lønne seg å være håndverker. Vi ser det allerede i bilmekaniker-fag. De som blir teknikere hos en bilprodusent tjener 700.000 i året, sier han.
Statusundersøkelsen ble også gjennomført i 2014. Her scorer byggfag enda noen desimaler lavere når statusen blir vurdert. Bruu sier han tror på tallene.
– Vi merker ihvertfall at karakterkravet for å komme inn hos oss har økt. Det er et tegn på økt interesse, sier Bruu.
I tillegg til å vurdere studieretningenes status, ble respondentene i undersøkelsen bedt om å oppgi de tre viktigste årsakene til hvorfor byggfag daler i popularitet og anseelse.
58 prosent av de spurte svarer at billig utenlandsk arbeidskraft er en faktor. Andre viktige grunner som nevnes er at det legges stor vekt på å ta høyere utdannelse i Norge, og at det er for å lærlingplasser.
Klikker på byggeplassen
Sven Christian Ulvatne, administrerende direktør for entreprenørvirksomheten i Backegruppen, erkjenner at stor bruk av utenlandske arbeidere i bransjen kan være et problem, også utover at det finnes billige – og useriøse – utenlandske aktører.
– Det kan ført føre til klikker på arbeidsplassen, en segregering blant de ansatte. Jeg forstår at det kan virke negativt.
– Hva gjør dere for at yrkesfagelevene skal få lærlingplass?
– Vi har i underkant av 50 lærlinger, som er noe under 10 prosent av våre timelønte.
– Hvorfor ikke flere?
– Vi har et mål om å ha 10 prosent lærlinger. Vi må følge dem opp, og dette blir vanskelig hvis vi får for mange, sier han.
Vil du lese flere student- og karrieresaker? Meld deg på DN Talents nyhetsbrev og følg oss på Facebook.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.