I denne valgkampen er det mange som har snakket om hva de er imot. Jeg har snakket om hva jeg er for.
Høyre-leder Erna Solbergs sluttappell i NRKs partilederdebatt før valget i 2013
Erna Solberg virket selvsikker da hun holdt sluttappell i NRKs partilederdebatt tre dager før stortingsvalget ifjor. Hun hadde snakket om det hun var for.
Det var forsåvidt sant. Hun hadde brukt valgkampen til å snakke om det hun var for. Men visse ting snakket hun minst mulig om. Landsmøtetalen hennes i april 2013 er et eksempel:
«Vi skal sikre norske lokale eiere som vil utvikle bedriften i Norge. Derfor skal vi redusere formuesskatten.»
De 17 ordene var alt hun sa om formuesskatt. Resten av talen – 4407 ord – handlet om andre ting.
Et annet eksempel er appellen hun spilte inn til NRKs valgomat. Hun snakket om helsekøer, kunnskap, veier og kollektivtilbud, forskning, innovasjon og redusert byråkrati. Skattelettelser var ikke med.
Også sluttappellen hos NRK var helt skattefri.
Det var ikke tilfeldig. Det var mye snakk om formuesskatt i valgkampen ifjor. Men ikke takket være Høyre. Høyre forsøkte å gjøre skatt til en så liten sak som mulig. Høyre håndterte partiets eget forslag om å fjerne formuesskatten som om det var et pinlig bilde hacket fra Snapchat-kontoen til Jan Tore Sanner. Høyre-folk snakket helst om noe annet.
Høyre havnet på defensiven i debatten om formuesskatten lenge før valget. Allerede høsten 2012 lovet Høyre at formuesskatten ikke skulle fjernes helt før det var sikret at det ikke ble flere nullskattytere. Det ble viktigere for Høyre å forsikre at de rike fortsatt skulle betale skatt enn å forklare hvorfor formuesskatten er et problem.
I Høyres alternative budsjett for 2013 var det lagt opp til et kutt i formuesskatten på 2,9 milliarder kroner. Fremskrittspartiet kuttet enda mindre. Bare 700 millioner kroner. Ketil Solvik-Olsen, som var finanspolitisk talsmann i Frp, mente det var viktig å gi skattelettelse til «folk flest».
– Folk må føle at en reduksjon i skatter og avgifter gir litt til alle, sa Solvik-Olsen.
Hans partileder Siv Jensen sa det slik i sin sluttappell hos NRK:
– Det handler om hvordan vi kan få ned skatte- og avgiftsnivået for helt vanlige folk.
Et drøyt år senere la finansminister Jensen frem et budsjett der forslaget om kutt i formuesskatten ikke bare er seks ganger større enn det Frp foreslo høsten 2012. Det er også langt større enn Høyre foreslo. Regjeringen vil kutte formuesskatten med 4,1 milliarder kroner neste år.
Kutt i formuesskatten var altså likevel viktig for Høyre og Frp. Det bare hørtes ikke slik ut i valgkampen.
Det er forståelig at de to partiene dysset skatteløftene ned før valget. Skattekutt har ikke vært noen vinnersak siden valget i 2001. Det sørget Jens Stoltenberg for som Arbeiderparti-leder. For det første fjernet han frykten folk måtte ha for skatteøkninger ved å love at skattene skulle være på 2004-nivå. For det andre hamret han inn en effektiv retorikk om at høyresiden «gir mer til dem som har mest fra før». I over ti år har skattedebatten i Norge derfor bare handlet om fordeling, ikke om hvordan skatt påvirker gründere, investeringer, eierskap og arbeidsplasser.
I valgkampen ifjor ga Høyre og Frp opp skattedebatten på forhånd. De overlot den til de rødgrønne. Høyre og Frp gjorde bare halvhjertede forsøk på å overbevise velgerne om at formuesskatten er et problem for norsk eierskap og norske arbeidsplasser. Og de lyktes ikke til tross for at de har støtte fra hele norsk næringsliv – fra Norges Bondelag og Norges Fiskarlag via Virke og Næringslivets Hovedorganisasjon til Norges Rederiforbund. Og flere.
Så i valgkampen snakket Erna Solberg minst mulig om noe hun nå prioriterer svært høyt. Men mens det går an å mumle vekk skatteløfter i en valgkamp, inneholder et budsjett ikke mumling. Det inneholder milliarder.
Om mange velgere ikke kjenner Solberg helt igjen fra valgkampen, er ikke det så rart. Den gang prøvde hun å være en de kunne like. Nå prøver hun å føre Høyre-politikk.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.