I siste utgave av Morgenbladet forteller lederen for representantskapet i Norges Bank, Julie Brodtkorb, om en handletur på Rema 1000. Hun skulle betale for to Pizza Grandiosa, da han som satt i kassen spurte henne om hvorfor han måtte betale så mye skatt av sin lønn, mens han som skal blir sjef for Oljefondet kunne drive fra skatteparadiser.
Hvis noen lurer på om det har gått politikk i Tangen-ansettelsen, så kan de lese setningen over en gang til.
Brodtkorb har så langt vært pinlig nøyaktig i sine ordvalg rundt ansettelsen. Hun er en av bred erfaring med politisk kommunikasjon, og kan det meste om narrativ og sammenhenger. Når hun setter Nicolai Tangens skattemoral opp mot en vanlig norsk butikkansatt, er det neppe tilfeldig.
Morgenbladets intervju med Brodtkorb har fått tittelen «Merknadens makt». Det spiller på at kommunikasjonen fra representantskapet til hovedstyret i Norges Bank formelt kalles merknader. Representantskapet kan ikke instruere hovedstyret, men gi sine råd i merknadsform.
Og som Brodtkorb sier i samme intervju: «(...) vi er vant til å bli lyttet til». Noen linjer under forklarer hun representantskapets autoritet med at «(...) de som sitter der har en god grunnholdning når det gjelder forståelse av hvem det norske folk er».
Ansettelsen av Nicolai Tangen, slik den er presentert til nå, er altså unorsk skal vi tro Brodtkorb og de andre medlemmene av representantskapet. Forsamlingen som fordeler seg over hele det politiske spekteret fra venstre til høyre, og også har medlemmer fra finanssektoren.
De er oppnevnt av Stortinget, og det er liten grunn til å tro at de ikke er sånn noenlunde i takt med de ulike partiene som har plassert dem der. Den politiske appetitten på Tangen som ny oljefondssjef ser like lav ut som lysten på lunken prosecco den 18. mai.
Dette underbygges av at det er merkelig stille på det politiske bakrommet når det gjelder Tangen. Når stillinger og posisjoner står på spill, enten det er Telenor-direktører eller andre, pleier det å være livlige samtaler og argumentasjonsrekker gitt på bakgrunn til journalister og andre offentlige meningsbærere. Fra begge sider. Men om Tangen er det merkelig stille. Det virker ikke som om han har noen som går i krigen for ham i de rommene der politiske oppfatninger dannes.
Representantskapet med Brodtkorb i spissen har satt som et tydelig krav av Tangen må kutte alle bånd til sine investeringsselskaper for å kunne være spiselig for Norge som ny oljefondssjef. Kravet er så klart formulert at det ikke finnes mange veier rundt det.
Det virker ikke som om dette var noe Tangen ble avkrevet da han sa ja til jobben. Om han er villig til å gå med på det er et åpent spørsmål. For meg ser kravet ut som et «offer he can't refuse» for å parafrasere mafiafilmen over alle mafiafilmer. Noen har lagt et hestehode fra en klassisk norsk fjording i Tangens seng, og det forsvinner ikke før han gir fra seg sitt milliardlivsverk.
Rettferdig er det ikke. Politikk er sjelden det. Det er ikke Tangens feil at Norges Bank lider av politisk analfabetisme. Banken ser ut til å ha glemt at Oljefondet er en utpreget norsk politisk konstruksjon. En konstruksjon der hele grunntanken er å spare penger til de som kommer etter oss på en måte som er nøysom og stillfaren. Grandiosa og kajakk, ikke gåselever og yacht.
Å tro at en milliardær med eierandeler som er registrert i land der bankbygningene er omkranset av palmer kunne seile inn på toppen av Oljefondet uten at det ville bli politisk bråk, er i beste fall naivt.
27. mai skal hovedstyret i Norges Bank etter planen legge frem en ferdig ansettelsesavtale. Hvis ikke den innfrir kravene i de mektige merknadene fra representantskapet, får Norge en oljefondssjef uten tillit hos mange politikere. Så langt er Tangen taus om hvordan han ser på utviklingen i saken, men innen den datoen må han bestemme seg for om han vil ha jobben etter at betingelsene har vært en runde i norsk politikks tørketrommel.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.