Den svake prisveksten i USA utløste et minirally ved Wall Street. Dette har fortsatt over Stillehavet til Asia-regionen – til tross for svake økonomiske statistikker fra Japan. Nikkei-indeksen ved Tokyo-børsen steg med over to prosent den første handelstimen. Hovedindeksen ved Seoul-børsen lå like bak.
Bred og omfattende nedgang
Aktiviteten i den japanske økonomien, Asias nest største og verdens tredje største, falt med 2,1 prosent i tredje kvartal viser statistikker som ble lagt frem onsdag morgen. Det var ventet en svak nedgang på 0,6 prosent, ifølge Reuters.
–Veksten svekket seg markant i tredje kvartal og vi venter at den vil vedvare svak inn i neste år. Den lunkne utviklingen i veksten setter tonen for 2024, sier Marcel Thieliant, som leder Asia-avdelingen hos Capital Economics, i et notat.
Sammenlignet med foregående kvartal var det en nedgang i aktiviteten på 0,5 prosent. Det var ventet en svak vekst. Den japanske valutaen har svekket seg kraftig mot amerikanske dollar. Dette har ført til høyere importpriser for en økonomi som er svært avhengig av å importere mat og energi.
Privat forbruk utgjør over halvparten av den japanske økonomien.
– Det er verdt å merke seg at det var en bred og omfattende nedgang i den private etterspørselen, sier Thieliant.
– Forbigående avvikelse
Den svake utviklingen gir utfordringer for sentralbanken. Sentralbanksjef Kazuo Ueda har signalisert siden forsommeren at han ønsker en normalisering av renten og det er foretatt justeringer i rentekurven på obligasjoner, som siden 2016 har vært et viktig styringsverktøy.
– Dette dataslippet støtter ikke opp om ytterligere endringer i sentralbankens pengepolitikk på kort sikt. Men vi ser på dette som en forbigående avvikelse i en ellers positiv utvikling – drevet av tjenesteytende sektor, sier analysesjef for Asia hos ING, Robert Carnell, i morgenrapporten.
Kjerneinflasjonen i Japan har falt de siste månedene, men ligger fortsatt over inflasjonsmålet på to prosent. Til tross for dette har sentralbanken fastholdt på en negativ rente.
– Vi venter at den økonomiske aktiviteten vil falle igjen i fjerde kvartal. Nedgangen i etterspørselen fra Kina og USA vil sannsynligvis påvirke eksporten negativt. Nedgangen vil trolig være moderat, men utsiktene er tilstrekkelig svake til at det ikke er sannsynlig at sentralbanken vil gå bort fra sin ekstreme stimuleringspolitikk med det første, sier makroøkonom Taro Kimura hos Bloomberg Intelligence i en rapport, ifølge Bloomberg.
Kina overrasker
Det er ett år siden Kina over natten fjernet nesten alle restriksjoner fra pandemien – som er av de siste landene i Asia. Finansinstitusjoner regnet med at dette ville føre til en kraftig økning i det private forbruket, nye investeringer og økt reiselyst. Dette er blitt utsatt – gang på gang.
Det siste økonomiske dataslippet, som kom onsdag morgen, viser en overraskende bedring. Detaljhandelen økte med 7,6 prosent i oktober sammenlignet med samme måned i fjor, da det fortsatt var restriksjoner i den kinesiske økonomien. Det var ventet en vekst på syv prosent, ifølge Reuters.
Industriproduksjonen fikk en vekst på 4,6 prosent. I september var det en vekst på 4,5 prosent. Kapitalinvesteringer økte med 2,9 prosent – svakere enn i september, da veksten var på 3,1 prosent. Arbeidsledigheten ligger stabil på fem prosent.
Den økonomiske veksten for 2023 ventes å havne på i overkant av fem prosent. Internasjonale finansinstitusjoner har nedjustert vekstprognosene for 2024 til i overkant av fem prosent.
De tidligere prognosene fra blant annet Goldman Sachs om at Kina vil overgå USA som verdens største økonomi før 2030 blir sett på som urealistiske.
– Kina vil aldri kunne fremsette et troverdig krav om global økonomisk overlegenhet. Selv om Kinas bruttonasjonalprodukt kanskje en dag vil nå 90 prosent, eller til og med 100 prosent av USAs, finnes det ingen realistiske scenarioer om at det kan nå 150 prosent eller 200 prosent, sier analysedirektør Logan Wright hos Rhodium Group til Wall Street Journal.
USA hadde et bruttonasjonalprodukt på 25.500 milliarder dollar i 2022. Kina lå på en annenplass med 17.900 milliarder dollar.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.