Pentagon bekrefter torsdag ettermiddag nedskytingen av en amerikansk drone ved Hormuzstredet i Persiabukten. Det er første gang at USA rammes direkte av krigshandlinger i området, og det representerer en alvorlig opptrapping av konflikten mellom Iran og USA.

– Dette er et meget farlig spill, sier Kjetil Selvik, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og ekspert på konflikter i Midtøsten.

Iran sier dronen ble skutt ned i deres luftrom, mens USA sier den befant seg i internasjonalt luftrom. Selvik mener ordkrigen mellom Iran og USA fort kan bli enda mer alvorlig.

– Det betyr mye om dronen ble skutt ned i internasjonalt luftrom. Da kan vi vente en skarp reaksjon fra USA, sier Selvik.

Lar seg ikke skremme

Det befinner seg nå mellom 30 og 40 norskkontrollerte skip i Persiabukten, ifølge Rederiforbundet. Norske redere lar seg ikke skremme av opptrappingen.

John Hammersmark, direktør for beredskapsavdelingen i Rederiforbundet, sier man i næringen tar alle mulige forholdsregler, men for øvrig seiler videre som før.

– Det er rundt 1800 norskkontrollerte skip over hele verden. Norske rederier er vant til å håndtere risiko. Jeg er ikke kjent med at inngåtte avtaler om pågående operasjoner i området er stoppet, sier Hammersmark.

Han kjenner heller ikke til at norske redere har avvist nye oppdrag i området, men han tar forbehold om at han ikke har snakket med alle rederiene.

Dette bekreftes av John Fredriksens rederi Frontline, som ble rammet sist torsdag da tankskipet «Front Altair» ble angrepet like øst for Hormuzstredet. Det var andre gang på vel en måned et norskeid skip ble angrepet, etter at den norske oljetankeren MT «Andrea Victory» tilhørende Champion Tankers i Bergen ble rammet den 12. mai.

– Vi har skip i området. På generell basis representerer Hormuzstredet en reell og meget alvorlig risiko for skipsfarten, sier Robert Hvide Macleod, administrerende direktør i Frontline.

Forsvarsløse og bekymret

Hammersmark sier det er lite skipseierne kan gjøre ved siden av å gjøre gode forberedelser og følge varsomhetsrådene fra Sjøfartsdirektoratet, Rederiforbundet og forsikringsselskapene, som var kjapt ute med premieøkninger for å seile i området.

– Jeg snakker nok for hele bransjen når jeg sier at alle er bekymret for både det vi ser, og det vi ikke ser. Ingen sivile skip kan forsvare seg mot de truslene som nå finnes, sier Hammersmark, og peker på missiler, miner og torpedoer.

Han sier det ellers er lite bransjen kan gjøre enn å vente og se.

– Det kommer garantert en eller annen reaksjon. Men vi er reelt avventende, og vi har veldig mange spørsmål vi også. Persiabukten er en av verdens motorveier for internasjonal handel, og enhver forstyrrelse her får store konsekvenser, sier Hammersmark.

Oljeprisen steg over tre prosent torsdag etter nedskyting av den amerikanske dronen. Et fat nordsjøolje handles til nær 64 dollar torsdag ettermiddag.

Tvunget til ny strategi

Nupi-forsker Selvik sier Iran ble tvunget til å skifte strategi etter at sanksjonene mot landet ble skjerpet i begynnelsen av mai. Han sier Iran det første året etter at sanksjonene ble innført satt stille og ventet, i håp om at støtte fra EU, Russland og Kina, som alle står inne for atomavtalen USA trakk seg fra, skulle klare å levere. Men det klarte de ikke, og situasjonen ble ytterligere forverret sist måned.

– Alt tyder på at Iran har sett at de ikke kan sitte stille i båten mens økonomien faller fullstendig sammen og truer regimet fra innsiden, sier Selvik.

Han sier europeiske myndigheter, og særlig selskaper, er blitt truet til lydighet av USA, av frykt for selv å bli rammet. USA har truet selskaper som gjør business med Iran med saftige sanksjoner og bøter.

– EUs økonomi og sikkerhet er helt avhengig av USA, og selskapene er særlig utsatt, sier Selvik.

Han mener den økte iranske aktiviteten også kan være et ledd i en forhandlingsstrategi der iranerne vil vise at de har styrke, og dermed ha en bedre hånd når og hvis forhandlinger gjenopptas.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.