De nordiske landene er blant landene i verden som er kommet lengst på veien mot helt å fase ut kontanter.

Finans Norge mener Norge om få år kan bli første kontantfrie samfunn.

Men motstanden mot å droppe kontanter fullstendig er stor på mange hold – og av ulike årsaker. Digitaliseringssjef Christoffer Hærnes i Skandiabanken betonte i fjor i et innlegg i DN viktigheten av å være oppmerksomme på de uforutsette konsekvensene av å kvitte seg med kontanter.

I Sveriges er landets tidligere rikspolischef Björn Eriksson en ihuga motstander av å kvitte seg med kontanter. Rikspolischef er politietatens øverste leder og tilsvarer politidirektør i Norge. Eriksson er talsperson for Kontantopprøret, et nettverk av ulike interesseorganisasjoner, bransjeforbund og privatpersoner som jobber for å beholde kontanter som betalingsmåte i Sverige.

«Det de tjener penger på»

– Å frata innbyggerne muligheten til å benytte kontanter er å lede dem rett inn i et digitalt diktatur. De som har monopol vil alltid foretrekke kort fordi det er det de tjener penger på, sier Eriksson til Finlands statlige allmennkringkaster Yle.

Han bekymrer seg for en fremtid der man monterer ned det offentlige betalingssystemet, det vil si kontantbetalingen, til fordel for de private bankene.

Det er allerede en rekke steder i Sverige som nekter å ta imot kontanter som betalingsmiddel. I motsetning til i Norge er det i Sverige ingen lov som tvinger bedrifter til å ta imot kontanter. Reiselivsnæringene i Norge har i flere år kjempet for å endre loven slik at bedriftene, slik det er i Sverige, selv kan velge om de vil ta imot kontanter eller ikke. Men både Norges Bank, Forbrukerrådet og et flertall på Stortinget vil beholde loven som gjør det ulovlig å nekte å ta imot kontanter.

«Vel godtroende i Sverige»

En konsekvens av å ikke akseptere kontanter som betalingsmåte er ifølge Yle at blant annet eldre og barn, eller nyankomne innvandrere havner i en utsatt posisjon. Enda et aspekt ved et stadig mer kontantløst samfunn er at det blir lettere å overvåke den enkelte innbygger. Hvert eneste kjøp registreres både hos bedriften og bankene, som betyr at stadig flere har tilgang til data om oss og våre handlevaner.

Men ifølge Björn Eriksson er ikke et samfunn uten kontanter bare et udemokratisk samfunn, men også et samfunn som er utsatt for stor sikkerhetsrisiko.

– På sykehus har vi nødstrøm vi setter i gang ved strømbrudd, men hva gjør vi når de elektroniske betalingssystemene er slått ut hvis vi ikke har kontanter?, spør Eriksson.

Han mener man innimellom i Sverige er vel godtroende, og at det har en historisk forklaring med at vi har hatt høy tillit til staten.

– I Tyskland for eksempel ville kontantløshet være utenkelig, sier Eriksson til Yle.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

DNs Kjetil Wiedswang: Julespøkelset over Europa
DNs politiske julekalender | Luke 4: I tiåret Karl Marx skrev kommunismens manifest formet Charles Dickens den moderne borgerlige julen.
01:41 Min
Publisert: