Lederne for de 27 medlemslandene skulle egentlig ha avsluttet møtet lørdag, men EU-president Charles Michel besluttet å ta søndagen til hjelp. Planen var å begynne på formiddagen, men møtestart ble utsatt flere ganger, og samtalene var ventet å pågå utover kvelden og muligens til mandag.

Det er ingen lett oppgave å få alle til å samles om utformingen og størrelsen på gjenreisingsfondet som skal hjelpe EU-landene ut av koronakrisen.

Tysklands statsminister Angela Merkel, som allerede før møtet gjorde det klart at det kan bli nødvendig å samle EU-lederne på nytt senere i måneden, la også søndag en demper på forventningene.

– Jeg kan fortsatt ikke si om vi finner en løsning. Det er mye godvilje, men mange forskjellige ønsker. Jeg skal gjøre mitt beste, men det kan tenkes at det ikke blir noe resultat i dag, sa den tyske statsministeren søndag.

Macron har fortsatt troen

Frankrikes president Emmanuel Macron mener på sin side at det fortsatt er mulig å bli enige, men at det ikke kan skje for enhver pris.

– Vi må finne det rette kompromisset i timene som kommer. Jeg tror fortsatt det er mulig, men det er en risiko her. Og jeg vil si veldig klart at vi ikke kan inngå kompromisser på bekostning av europeiske ambisjoner, sier han.

Macron og Merkel møtte EU-president Michel og Europakommisjonens leder Ursula von der Leyen før alle EU-landenes ledere igjen satte seg rundt det store forhandlingsbordet.

EU har tatt i bruk sitt største møterom og begrenset staben til hver leder for å sikre at de kan holde god nok avstand.

Finlands statsminister Sanna Marin (bakerst til venstre) har deltatt på møter med kvartetten som har holdt sterkt sammen om kravet om mindre pengebruk: Sveriges Stefan Löfven, Danmarks Mette Frederiksen, Østerrikes Sebastian Kurz og Nederlands Mark Rutte.
Finlands statsminister Sanna Marin (bakerst til venstre) har deltatt på møter med kvartetten som har holdt sterkt sammen om kravet om mindre pengebruk: Sveriges Stefan Löfven, Danmarks Mette Frederiksen, Østerrikes Sebastian Kurz og Nederlands Mark Rutte. (Foto: François Walschaerts, Pool Photo via AP / NTB Scanpix)

Flere møter

Det var også andre sidemøter før søndagens plenumssamling. Blant annet hadde Finlands statsminister et møte med sine kolleger fra Sverige, Danmark, Nederland og Østerrike. Kvartett som tradisjonelt holder igjen på pengebruken, er kjent som «de sparsommelige fire» – eller «sparebanden», som det danske nyhetsbyrået Ritzau kaller dem.

– Det gir naturligvis gruppen ytterligere vekt og styrker igjen vår forhandlingsposisjon, sier Østerrikes statsminister Sebastian Kurz om at Finland ofte deltar i kvartettens møter.

Ungarns statsminister Viktor Orbán har truet med å legge ned veto mot alle krav om at EU-midler skal komme med betingelser om at mottagerne følger rettsstatens prinsipper. Mens Ungarn har fått mye kritikk internt i EU for hvordan myndighetene opptrer overfor domstoler, organisasjoner og mediene, mener Orbán han er på linje med resten i spørsmål om rettsstaten. Han synes bare ikke de hører hjemme på dette møtet.

– Dersom noen ikke aksepterer rettsstatens prinsipper, burde de øyeblikkelig gå ut av EU. De skal ikke straffes med å bli fratatt penger eller noe annet. Da er det bare takk og farvel, sa han på et pressetreff i en park nær toppmøtelokalene.

Danmarks Mette Frederiksen sier på sin side hun ikke kan se for seg at det blir noen avtale hvis Orbán ikke vil akseptere at den inkluderer respekt for rettsstaten.

Endret forslag

På sitt første fysiske møte siden februar diskuterer EU-lederne et gjenreisningsfond på 750 milliarder euro for å få økonomien på fote etter koronakrisen. I et forsøk på å løse den fastlåste forhandlingssituasjonen, foreslo Michel at en større andel av tildelingene fra fondet – 60 prosent i stedet for to tredjedeler – skulle komme som lån i stedet for overføringer.

I tillegg tilbød han Sverige, Danmark og Østerrike økt rabatt på budsjettbidraget, men det var ikke nok til å blidgjøre EUs «gjerrigknarker».

(©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.