Torsdag samlet EUs statsledere seg til toppmøte i Brussel for å diskutere utfordringene kontinentet og unionen står overfor. Fredag avsluttes møtene – uten at problemene er ventet å forsvinne.
Et anspent og uavklart tollspørsmål med USA, brexit-forhandlingene, samt en nyoppblusset migrantkrise, er noe av årsakene til at EU-lederne må gjøre tydelige prioriteringer for å løse utfordringene de står overfor, sier Iain Begg, professor ved London School of Economics and Political Science (LSE) og ekspert på økonomisk integrasjon i EU.
– Det er uvanlig mange store mengder EU-problemer å løse, noe som gjør at en omfattende sak som brexit står i fare for å bli nedprioritert, sier han.
– Både «tidsbomben» som Donald Trump kastet inn i handelspolitikken, og en ny vending i migrantkrisen er saker som må håndteres så snart som mulig. Det vil teste samarbeidet landene i mellom, sier Begg.
Frykter «dominoeffekt» i migrantspørsmålet
Selv om Storbritannias EU-relasjoner gir statsminister Theresa May stadige utfordringer i Storbritannia, er det en annen statsleder som står i begivenhetenes sentrum denne gang.
I Tyskland har forbundskansler Angela Merkel havnet i strid med innenriksminister Horst Seehofer om nettopp migrantspørsmålet. Seehofer ønsker strengere grensekontroll og potensielt avvisning av asylsøkere på grensen, noe Merkel er imot. Problemene kan potensielt resultere i nyvalg i Tyskland.
– Europa står overfor mange utfordringer. Men striden om migrasjon må ikke bli et spørsmål om EUs skjebne, sa Merkel selv før møtene startet torsdag.
Migrantkrisen blusset opp igjen da Italias nyvalgte regjering nektet en båt med migranter å legge til kai. Nå jakter EU et felles system for å ta hånd om migranter som plukkes opp i Middelhavet. I motsatt fall tror Begg at det tyske kaoset kan forverre situasjonen.
– Skulle Seehofer få sin vilje, og nærmest stenge grensen mot Østerrike, kan østerrikerne bestemme seg for å gjøre det samme mot Italia. Det er ingen tjent med, sier professoren.
Samler seg om tollreaksjoner
Han sier at ingen kan forvente mirakler av møtevirksomheten i Brussel, men at unionen er avhengig av å vise et minimum av samhold.
Samarbeidsklimaet i unionen sies derimot å være krevende. EU-president Donald Tusk satte tidlig tonen med sitt invitasjonsbrev. Her blir deler av skylden skjøvet over på en person som ikke er til stede i Belgia: USAs president Donald Trump.
«Det transatlantiske forholdet er kommet under enormt press som følge av president Trumps politikk. Selv om vi bør håpe på det beste, må vi være klar til å forberede unionen på de verst tenkelige scenarioene», skriver Tusk i brevet.
Tusks skarpe tone skyldes at USAs president nylig innførte straffetoll på stål og aluminium fra Canada, Mexico og EU, som hittil hadde fått fritak. Statsminister Erna Solberg ble senere lovet at Norge skulle bli skånet av EUs reaksjoner.
«Opprøreren» Italia
Markedene har hittil vært avventende til EU-møtet, men DNBs sjeføkonom Kjersti Haugland sier at Merkels opptreden vil være spesielt interessant å følge med på.
– En potensiell tysk regjeringskrise vil kunne påvirke både euroen og det tyske aksjemarkedene. Mange vil bli nervøse av et Tyskland uten Merkel, som har fremstått som en samlende figur gjennom Europas kriser. For øvrig vil et vedvarende dårlig samarbeidsklima kunne bringe frem de gamle spørsmålene om fremtiden for en felleseuropeisk valuta, sier Haugland.
Situasjonen i Russland og Ukraina, samt en reform av eurosonen har også stått på agendaen. Også i sistnevnte sak har nevnte Italia vist seg fra en opposisjonell side, der Merkel og Frankrikes president Emmanuel Macron har hatt møter der de har lansert forslaget om et felles budsjett for eurosonen fra 2021.
Italias statsminister Giuseppe Conte er ikke imponert, og har sagt at han vil forsøke å bruke sitt første EU-toppmøte vil å vise en mer «opprørsk» holdning til EU, ifølge Financial Times.(Vilkår)
