Det er over 15 år siden Apple-grunnlegger Steve Jobs inntok scenen under MacWorld og lanserte Iphone. Analytikere var skeptiske. Nokia dominerte forbrukermarkedet og Blackberry hadde kapret forretningsmarkedet. Apple solgte 11 millioner enheter det første året.

Fryser prisen tross inflasjon

Onsdag kveld viste Apples konsernsjef Tim Cook frem de nye Iphone 14-modellene. Prisene blir de samme som dagens modeller og forhåndsbestillingen starter på fredag i nøkkelmarkeder med leveringer fra neste uke av.

Det var ingen store overraskelser. Toppmodellen kommer med Apples egenutviklede A16 Bionic-prosessor. Telefonene vil ha mulighet til å koble seg opp via satellitter for nødanrop i områder hvor det ikke er dekning.

Kinesiske Huawei har lansert tilsvarende med sin nye Mate 50-modell via de kinesiske BeiDoi satellittnettverket.

– Selv om mange av funksjonene som ble lansert er inkrementelle forbedringer fremfor banebrytende nye innovasjoner, mener vi at Apple har gjort nok for å øke etterspørselen ved å overbevise forbrukere om å oppgradere og hengi seg til de nye produktene, sier direktør Neil Saunders hos analyseselskapet GlobalData til Bloomberg.

Til tross for høy inflasjon i store deler av verden, blant annet over åtte prosent i USA, blir prisene liggende på dagens nivå. Den billigste modellen vil sannsynligvis koste like under 10.000 kroner i Norge. Apples aksjekurs har falt med 14 prosent i år.

Det ble også lansert en oppgradering av Apple Watch-modellen med flere sensorer enn tidligere, blant annet for å sjekke kroppstemperaturen, og en klokkemodell som skal være rettet mot idrettsutøvere. Den neste versjonen av operativsystemet IOS er tilgjengelig 12. september.

Økende risiko

Salget av smarttelefoner falt med rundt ti prosent i første halvår, ifølge analyseselskapene Canalys og IDC. Apple og Samsung tok markedsandeler og økte salget med henholdsvis åtte prosent og seks prosent i andre kvartal. Kinesiske konkurrenter fikk salgssvikt.

Det har vært betydelige forstyrrelser i forsyningskjedene i over to år. Dette er fortsatt et problem for enkelte selskaper, men Apple er den største og viktigste kunden for underleverandører og prioriteres.

Nå er det ikke tilbudssiden som er den største utfordringen, men etterspørselen. Elektroniske komponenter og halvledere står for rundt 40 prosent av Taiwans eksport. Elektronikk utgjør over 30 prosent av den kinesiske eksporten.

Finansinstitusjonen ING har analysert handelsstatistikkene for Taiwan og Kina de siste månedene. De ser en klar nedadgående trend på en nedgang i importen.

– Denne fremhever den økende risikoen som kommer av at etterspørselen etter komponenter faller kraftig. Dette vil påvirke handels- og produksjonsaktiviteten i Taiwan og fastlands-Kina, skriver sjeføkonom for Kina, Iris Pang, i en ny rapport.

Kan bli verre

Den kinesiske eksportveksten var på under halvparten av hva som var ventet i august og endte på vel syv prosent. I juli var den på 18 prosent.

– Eksport av integrerte kretser, som for det meste er halvledere, falt med 17,2 prosent, ifølge ING.

Finansinstitusjonen peker på at høy inflasjon fortsetter med å redusere kjøpekraften i USA og Europa, de viktigste eksportmarkedene. Samtidig har Kina store problemer på grunn av eiendomskrisen.

– Vi kan ikke utelukke at situasjonen for halvledere, og dermed handel, kommer til å bli verre for resten av 2022 for Taiwan og fastlands-Kina, følge sjeføkonom Iris Pang.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.