Sent torsdag oppfylte president Donald Trump et av sine mest høylytte valgkampløfter, nemlig å straffe Kina for påstått uredelighet og juks i internasjonal handel. Trump slamret straffetoll på rundt 50 milliarder dollar på kinesiske varer til USA.
Kina reagerte som ventet umiddelbart, men mildere enn ventet i første omgang, med straffetoll på tre milliarder dollar på amerikanske varer.
– Hanskene er av. Nå er det ulvetider etter at Trump har kvesset knivene i et år, sier Arne Melchior, seniorforsker og ekspert på handel og internasjonal økonomi ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.
Ideologisk motivert
Melchior sier Trumps proteksjonisme skiller seg fra det meste man har sett tidligere. Han forklarer at proteksjonistiske tiltak vanligvis brukes i krisetider og etter press fra for eksempel utsatte næringer.
Mellomkrigstiden og den globale økonomiske krisen i 1930-årene er det mest typiske eksempelet.
– Denne gangen er det som en del av et politisk program der Trump ønsker proteksjonisme og handelskrig, fordi han tror dette tjener USA best. Trumps mål er å skape kaos og splitt og hersk, der andre land er mer opptatt av å få unntak enn å forsvare det internasjonale handelsregimet. Han kobler også handel og sikkerhet på en helt ny måte, sier Melchior, som mener dette er en helt bevisst strategi for å bryte med fortiden.
Et eksempel på Trumps splitt og hersk-politikk kom denne uken da USA kunngjorde at utvalget enkeltland er unntatt fra den nye straffetollen på stål og aluminium, noe som ble kjent samtidig som de nye sanksjonene mot Kina ble kunngjort.
Protesterer til liten nytte
Politikere verden over, inkludert USAs allierte, har protestert mot Trumps nye handelspolitikk, som representerer et skarpt brudd med den globale handelspolitikken i hele etterkrigstiden med nedbygging av handelsbarrierer og regionale multinasjonale frihandelsavtaler.
Norge er blant landene som har protestert, blant annet på Trumps nye straffetoll på stål og aluminium.
– Det er alvorlig og bekymringsfullt at USA har besluttet å innføre handelshindre for aluminium og stål. Dette sår tvil om respekten for det multilaterale, regelbaserte handelssystemet, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide i en uttalelse.
Norske myndigheter har gjentatte ganger understreket at Norge som en liten og åpen økonomi er helt avhengig av at verdenshandelen er mest mulig åpen og fri.
Truer verdensøkonomien
I motsetning til Trump mener de aller fleste økonomer at USAs nye strategi kan skade hele verdensøkonomien, inkludert USAs.
Kina og landene i Asia er land med eksportrettet økonomi, men en krise her kan fort spre seg.
– Asia har i en årrekke vært bærebjelken i verdensøkonomien. En krise i Kina og Asia kan få store globale konsekvenser. Verdensøkonomien er sårbar, sier Melchior.
Han sier det ikke er noen tvil om at en oppskalerende handelskrig mellom USA og Kina er negativt for den globale økonomien.
Amerikansk økonomi går for tiden bra, men økte priser på konsumvarer og innsatsvarer fra Asia vil også ramme USA. Spørsmålet er hvordan Trumps nye handelspolitikk tas imot hos amerikanske velgere hvis prisene går opp og amerikanske arbeidsplasser rammes.
Melchior sier USAs proteksjonistiske tiltak er basert på meget tynn jus i forhold til blant annet handelsreglene i Verdens handelsorganisasjon (WTO), der både USA, Kina og de aller fleste land er medlemmer. Han mener det blir meget spennende å se hvordan USA vil forholde seg til eventuelle dommer, sanksjoner og andre reaksjoner i WTO.
– Det ser ut til at Trump gir fullstendig blaffen i WTO, sier Melchior.
Kina aksepterer ikke
Den kinesiske regjeringen har gjort det klart at straffetollen og de økonomiske sanksjonene fra USA ikke aksepteres.
– Hvis USA starter en handelskrig, kommer Kina til å kjempe til siste slutt for å forsvare sine egne legitime interesser med alle nødvendige tiltak, het det i en uttalelse fra Kinas ambassade i Washington torsdag ettermiddag.
Noen timer senere lå det klar en liste på 128 amerikanske produkter som vil bli ilagt straffetoll ved import til Kina – i hovedsak landbruksprodukter til en øvre verdi av tre milliarder dollar.
Analytikerne roper varsko.
«Vi bagatelliserer ikke de mulige risikoene. Dette siste utspillet vil sannsynligvis ha en negativ effekt på asiatisk eksport, som for tiden øker med 12–13 prosent i året», skriver Asia-avdelingen den sveitsiske storbanken UBS i et notat.
De asiatiske børsene falt fra de åpnet på fredag. Nøkkelindeksen ved Shenzhen-børsen i Kina falt på det meste med 5,5 prosent og endte dagen 4,5 prosent lavere – det samme som Nikkei-indeksen i Tokyo.
Asia-strateg Melody Jiang hos SEB tror Kina ønsker å unngå en handelskrig.
«Det er fortsatt tid til forhandlinger. Det tar minst 45 dager før straffetollen innføres. Dette gir rom for begge parter til å forhandle, noe som kan føre til lavere toll», skriver hun i et notat på fredag.
Hun tror at en dialog og forhandlinger er det mest sannsynlige utkommet.
«Kina ønsker ikke en handelskrig fordi de skjønner at det vil ramme egen økonomi mer enn den amerikanske. Kina har vist at de vil forsvare sine interesser, men foreløpig kun i form av litt knurring», skriver Jiang.
En beregning foretatt av analyseselskapet Capital Economics konkluderer med at den amerikanske straffetollen vil føre til 0,1 prosentpoeng lavere vekst i Kina i inneværende år.
«Resultatet av den siste straffetollen er ikke mer enn en dask på baken for Kina. Kina vil ikke endre måten de driver på. Bekymringen for en eskalering vil derfor ikke forsvinne», skriver sjeføkonom for Asia, Mark Williams, i en rapport.
Lover å ikke starte krig
Sanksjonene mot Kina kommer samtidig som Trump henter inn den utenrikspolitiske hauken John Bolton for å erstatte Herbert McMaster som ny Nasjonal sikkerhetsrådgiver.
Frykten for en global handelskrig går dermed hånd i hånd med økt internasjonal krigsfrykt. Hardlineren Bolton har blant annet tatt til orde for å angripe Iran militært, men han har ifølge CNN lovet Trump at han ikke skal starte noen nye kriger i sin nye stilling som USAs fremste sikkerhetspolitiske maktperson.(Vilkår)
