For seks måneder siden inngikk det kinesiske investeringsselskapet Fujian Grand Chip Investment Fund en avtale om å kjøpe det tyske databrikkeselskapet Aixtron for 670 millioner euro. Selskapet spesialiserer seg på å utvikle teknologi for avanserte lysdioder.
«Made in China 2025»
Den tyske regjeringen ga klarsignal i september, men nå har økonomiminister Sigmar Gabriel trukket tilbake tillatelsen og bedt om en ny gjennomgang. Dette kom etter press fra britiske og amerikanske myndigheter. Aixtron har utviklingsavdelinger i blant annet USA.
New York Times har dokumentert hvordan en kinesisk kunde nesten klarte å sende Aixtron til skifteretten tidligere i år ved å kansellere en større ordre. Aksjekursen stupte.
Denne kunden har nære forbindelser til Fujian Grand Chip Investment Fund, som har lagt inn bud på selskapet. Alt av kinesiske oppkjøp er koordinert, ifølge tenketanken Mercator Institute for China Studies.
– Aixtron-saken gjør dette veldig klart; dette er ikke vanlige investeringer. Det er statlig kapital som jobber i kulissene, sier direktør Sebastian Heilmann til New York Times.
Hittil i år har kinesiske selskaper annonsert oppkjøp på over 210 milliarder dollar (1750 mrd. kroner) – en ny rekord.
Etterlyser markedstilgang
I sommer inngikk et konsortium bestående av tre selskaper en avtale om å kjøpe et datterselskap av Osram, som er verdens nest største produsent av lysarmaturer. Tysklands økonomiminister Sigmar Gabriel har beordret en full gjennomgang av dette oppkjøpet.
Senest i forrige uke kjøpte det kinesiske reiselivsselskapet den irske nettjenesten Skyscanner, som søker nettet for billigste reiser, for 15 milliarder kroner.
Eksperter mener at vestlige selskaper ikke har den samme markedstilgangen til Kina som kinesiske selskaper har i EU, USA og Australia.
«De forsyner seg av våre viktigste industrier. De stjeler teknologi og merkevarer. De uthuler hele vår industrielle base, ødelegger arbeidsplasser og kompetanse som det har tatt generasjoner å skape. Hvis vi lar de komme unna med dette vil ikke bare økonomien vår være i fare, men også sikkerheten vår», skrev forfatter og Kina-ekspert Matthew Lynn i The Telegraph nylig.
Kinas 2025-ambisjoner
Mercator Institute for China Studies vil legge frem en detaljert rapport på kinesiske investeringer i Tyskland i desember. Hovedpunktene ble lagt frem under en konferanse i Hamburg i forrige uke.
«Kina benytter seg av en ekspanderende industripolitikk nå. Ved hjelp av statlig kapital og svært uoversiktlig investornettverk tilrettelegges det for oppkjøp i utlandet», heter det i rapporten.
Forfatterne Björn Conrad og Jost Wübbeke vil forsøke å gi svar på hvordan industrinasjonen Kina vil se ut i 2025 og hvilke implikasjoner dette vil ha for EU, USA og andre industriland.
«Kinas regjering har store planer. Landet skal ikke bare være «verdens fabrikk», men også eie og utvikle egen teknologi. I 2015 startet Kina initiativet «Made in China 2025» som et nytt og viktig initiativ. Dette skal forvandle Kina de neste tiårene til en høyteknologileverandør. Innen 2025 er målet at 70 prosent av komponentene skal komme fra kinesiskeide selskaper», sa Conrad og Wübbeke under presentasjonen i Hamburg.
Avviser diskriminering
I Australia har finansminister Scott Morrison blokkert en rekke større kinesiske oppkjøp i høst av «sikkerhetsårsaker». I august ble kinesiskkontrollerte selskaper diskvalifisert i å delta i et bud på kraftleverandøren Ausgrid, som er i ferd med å privatiseres.
Et konsortium av private pensjonsfond og IMF Investors kjøpte aksjeposten for 105 milliarder kroner i oktober. I vår ble et forsøk på å kjøpe store tomteområder i Australia blokkert.
Den australske regjeringen sier at dette ikke er en innstramning.
– Siden 2001 tror jeg vi har stoppet fem eller seks oppkjøp. Australia diskriminerer ikke, sa handels- og investeringsminister Steven Ciobo nylig.
Markedene
De asiatiske aksjemarkedene er retningsløse på tirsdag formiddag med bevegelser på under 0,5 prosent ved de største børsene. Investorer venter på signaler fra Opec-møtet på onsdag og om de kommer til enighet om et produksjonskutt.
Hør podkast om Gigantgebyr til Telenor, pokerspill i offshorerederiene og Oslo Børs i rekordform.
Konkurransetilsynet varslet et gebyr på drøye 900 millioner kroner til Telenor for brudd på Konkurranseloven. For offshorerederiet Havila Shipping kan det være kroken på døren mandag dersom obligasjonseierne ikke går med på selskapets redningsplan. Og Hovedindeksen på Oslo Børs klatrer mot ny rekordnotering til tross for oljesmellen.
Får du ikke opp spilleren? Prøv her eller her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
