Det er 20 år siden det ble begynt å stille spørsmål rundt utlånspraksisen til et titall mindre thailandske banker og finansinstitusjoner. Ingen trodde at dette skulle føre til større problemer for Thailand – langt mindre spre seg.
Dette ble begynnelsen på finanskrisen som spredte seg til Malaysia, Indonesia og Sør-Korea før Det internasjonale pengefondet og USA måtte igangsette en av de største redningsoperasjonene i historien. Sentralbankene var maktesløse.
Kinesisk dragkamp
Den kinesiske sentralbanken er kjent med risikoen som eksisterer hos regionalbanker og finansinstitusjoner. Storbankene er statskontrollerte og følges tett og vil bli refinansiert hvis det er alvorlige problemer. Ingen vet hva som kan skje i små- og mellomstore banker.
Denne uken har den kinesiske sentralbanken tilført finansmarkedet flere hundre milliarder kroner. Dette skjedde etter at enkelte mindre banker og finansinstitusjoner ikke var i stand til å innfri forpliktelsene de hadde påtatt seg i interbankmarkedet – enkelte på noen titall millioner kroner.
Banker og finansinstitusjoner låner penger av hverandre i interbankmarkedet. Renten de må betale har økt til det høyeste nivået siden 2015. Shanghai Interbank Offered Rate (shibor), som er de kinesiske interbankrentene, har steget kraftig. Over-natten-rentene er 1,52 basispunkter høyere og ligger på 2,64 prosent. 30-dagersrenten er 3,86 basispunkter høyere.
– Sentralbanken ønsker å advare de mindre långiverne om ikke å ikke drive et kredittspill. Dette er en dragkamp mellom sentralbanken og finansinstitusjoner, sier sjeføkonom Xia Le hos BBVA i Hong Kong til Bloomberg News.
– Ingen grunn til feiring
Det har vært flere advarsler de siste månedene fra kinesiske forvaltere og økonomer om at det kan komme minisjokk til det kinesiske finanssystemet. Disse advarslene er ikke av ny dato.
Siden før den globale finanskrisen har mange spådd at det er et tidsspørsmål før Kina blir rammet av tilsvarende krise som de fleste land har opplevd – om det er fremvoksende land som Mexico, Russland og Thailand – eller industriland. Dette har foreløpig ikke skjedd.
Det internasjonale pengefondet (IMF) advarte i fjor om at Kinas kredittvekst er dobbelt så høy som veksten i bruttonasjonalprodukt. I 2016 økte nye utlån med 1800 milliarder dollar. Dette tilsvarer Italias bruttonasjonalprodukt.
Den kinesiske banksektoren gikk i 2016 forbi EU i størrelse.
– Den massive størrelsen på Kinas banksystem er ingen grunn til en feiring. Det er et tegn på en økonomi som er altfor avhengig av bankfinansierte investeringer, preget av ineffektiv ressursallokering og gjenstand for en enorm kredittrisiko, sier tidligere Kina-sjef for Det internasjonale pengefondet, Eswar Prasad, til Financial Times.
De høyere lånekostnadene kan skape likviditetsproblemer i Kina, noe landet også opplevde i 2013 før sentralbanken og myndighetene oversvømte finansmarkedet med likviditet. Dette bidro til tidenes børsoppgang i Kina – før det nesten kollapset.
– Det nåværende nivået er akseptabelt. Vi må se hvordan interbankrenten endres fremover og om Kinas økonomiske vekst klarer å matche renteøkningen, sier sjefstrateg Linus Yip hos First Shanghai Securities til South China Morning Post.
Veldig tøft for småbanker
Goldman Sachs skriver i en analyse at sentralbanken har hatt som mål å holde interbankrentene stabile siden 2015 – og har lykkes. Siden midten av mars ser de en endring i denne politikken hvor de ønsker et klarere skille mellom bankenes renter – og utlåns- og innskuddsrenter.
Deutsche Bank anbefalte for tre uker siden investorer om å kvitte seg med mellomstore børsnoterte banker, blant annet China Minsheng Bank, China CITIC Bank og China Everbright Bank.
Årsaken er forventninger om at rentene vil stige i Kina og dette vil skvise små- og mellomstore banker som ikke har tilgang til finansiering på samme måte som de fire statseide storbankene.
Ifølge Deutsche Bank vil en 0,5 prosentpoeng høyere markedsrente føre til at storbankene vil få et 1,4 prosentpoeng bedre resultat. For mellomstore banker vil dette føre til at inntjeningen faller med åtte prosentpoeng.
Netto rentemarginer hos de kinesiske storbankene falt i 2016 til det laveste nivået siden finanskrisen, ifølge Natixis. Situasjonen er langt mer alvorlig for mellomstore privateide banker.
– Det er blitt veldig tøft for mindre banker likviditetsmessig og kostnadene med markedsfinansiering, sier sjeføkonom for Asia hos Natixis, Alicia Garcia Herrero, til Reuters.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
