Joko Widodo ble valgt som president under løfter om å øke skatteinntektene i Indonesia og modernisere landet. Som mange land i Asia er det en liten andel av befolkningen som betaler skatt. Store beløp har vært nedsyltet i utlandet, blant annet i Singapore.
Historisk skattesuksess
Skatteamnestiprogrammet ble igangsatt i 2016, men skjøt først fart i fjor høst. Nå skal det
avsluttes i neste uke og finansminister Sri Mulyani Indrawati kan gni seg fornøyd i hendene.
– En ting er beløpene som innrapporteres, men kanskje det viktigste er all informasjonen vi får inn. Det vil gjøre det enklere å øke skattegrunnlaget. Ideen med dette er å skape tillit, sa finansministeren da skatteamnestiet ble lansert.
Rundt 750.000 indonesiere her innrapportert skjulte og hemmelige formuer på 2800 milliarder kroner. Det er fortsatt noen dager igjen før skatteamnestiet utløper og det ventes at beløpet vil passere 3000 milliarder kroner (350 milliarder dollar).
De som innrapporterte hemmelige formuer tidlig under amnestiprogrammet slapp unna med fire prosent skatt på utenlandsformuer. Nølerne må betale 10 prosent. De som tilbakefører formuene til Indonesia og investerer i den lokale økonomien vil betale to prosent.
Skatteamnestiprogrammet er en historisk suksess som overgår et tilsvarende program i Italia i 2009. Det italienske skatteamnestiet fikk frem 80 milliarder euro (720 milliarder kroner) i lyset og førte til fire milliarder dollar i ekstra skatteinntekter for staten.
Som å jakte i zoologisk hage
Verdensbanken har i mange år anbefalt Indonesia å ta skatteinnkrevning på alvor og har foreslått reformer. Disse vil bli fulgt nå, sier regjeringen. I år ventes det et underskudd på statsbudsjettet på rundt 70.000 milliarder rupiah (45 milliarder kroner).
Skatteinngangen i Indonesia er på under 11 prosent av bruttonasjonalprodukt. En ny skattereform fra finansdepartementet har satt som mål å øke dette til 15 prosent av bnp innen 2020. Verdensgjennomsnittet ligger på 14,8 prosent, ifølge Verdensbanken.
– Vi gjør oss klar til å ta rettslige skritt mot folk som ikke har oppfylt kravene til skatteamnestiet, sier pressetalsmann Hestu Yoga Saksama i den indonesiske skatteetaten til Reuters.
Singapore og Hong Kong har i tiår blitt sett på som en trygg havn for noen av Indonesias rikeste familier. Det har ikke eksistert utveksling av informasjon fra banker og finansinstitusjoner til indonesiske skattemyndigheter.
– Når skattegrunnlaget er såpass lavt blir dette litt som å drive dyrejakt i en zoologisk hage. Det er et begrenset antall mennesker som inngår, sier direktør Rosan Roslani i det indonesiske handelskammeret til Reuters.
Stor svart økonomi
Indonesiske storselskaper har støttet amnestiprogrammet. De mener at tiår med politisk uro og korrupsjon gjorde at mange rike familier og selskaper bevisst plasserte penger i utlandet for å sikre formuene – ikke for å unngå skatt.
– Usikkerheten i den indonesiske økonomien og politikk førte til en stor svart økonomi. Indonesia er svært heldig å kunne ha en president som Jokowi som har tatt en viktig beslutning. Skattegrunnlaget vil øke så mye og staten vil få en betydelig skatteinngang, sa Mochtar Riady, som er en av Indonesias rikeste menn, til Bloomberg i fjor.
Riady-familien deltar i skatteamnestiet og vurderer å flytte investeringsfond i Singapore til Indonesia hvis det gjennomføres skattereformer som skaper langsiktighet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
