Det er i helgen en uke siden utenriksminister Børge Brende satte seg på Lufthansa-flyet til Beijing. På mandag kom bekreftelsen om at de diplomatiske forbindelsene vil normaliseres.

I løpet av kort tid vil frihandelsforhandlingene bli gjenopptatt, norske selskaper gjør seg klare til flere større arrangementer i 2017 og statsminister Erna Solberg vil reise til Kina. 

Det har vært en hektisk uke for kinesiske diplomater. For i tillegg til å normalisere forholdet til Norge, har kineserne nøstet opp i to andre diplomatiske floker.

Skviser naboland

I november avla den tibetanske åndelige lederen Dalai Lama, som bor i landflyktighet etter at kineserne tok makten i 1947, et seks dagers langt besøk til den mongolske hovedstaden Ulan Bator. Kina advarte den mongolske regjeringen om at besøket ville få konsekvenser.

En viktig grensepassering i den sørøstlige delen av Mongolia ble stengt på kinesisk side. Nesten 1000 lastebiler med kobber, kull og andre råvarer fikk ikke kjøre over grensen til Kina. For den råvareavhengige mongolske økonomien utløste dette en krise.

Kina stanset forhandlingene om å gi et lån på 4,2 milliarder dollar til Mongolia. Kina er den viktigste handelspartneren; 80 prosent av eksporten havner i nabolandet.

«Bruddet i forhandlingene med Kina vil øke bekymringen i markedet om mulig mislighold av gjeldsforpliktelsene til våren. Hvis ikke det kommer en snarlig løsning er risikoen høy», skrev senioranalytiker Emily Stromquist hos Eurasia på mandag.

På tirsdag kom den mongolske utenriksministeren med en unnskyldning.

– Jeg beklager hvordan besøket har ødelagt forholdet til Kina. Så lenge denne regjeringen har makten vil ikke Dalai Lama få besøke Mongolia – heller ikke for religiøse besøk, sa Tsend Munkh-Orgil.

Dette var god nok unnskyldning for Kina.

– Dette er en viktig uttalelse og vi håper at Mongolia vil holde løftet, sa pressetalskvinne Hua Chunying i det kinesiske utenriksdepartementet.

Miniputtland skifter side

Norge var et av de første landene som anerkjente Folkerepublikken Kina i 1950. Det var en forutsetning at de diplomatiske forbindelsene med nasjonalistregjeringen på Taiwan ble brutt. En etablering av ambassade kom i 1954.

Det tok ytterligere 25 år før USA brøt de diplomatiske forbindelsene med Taiwan og etablerte en ambassade i Beijing. Taiwan og Kina gir ofte økonomiske incentiver i form av investeringer, lån og bistand for å lokke til seg land.

Denne uken har São Tomé og Príncipe, en øystat i Guineabukten vest for det afrikanske fastlandet, brutt de diplomatiske forbindelsene med Taiwan.

De to vulkanøyene, med en befolkning på under 200.000 og et landareal tilsvarende Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag, er en fjær i hatten for Kina.

Det kom til en høy pris.

– São Tomé og Príncipe har store økonomiske problemer. Det ble diskutert et astronomisk høyt beløp, bekrefter Taiwans utenriksminister David Lee overfor United Daily News.

På Taiwan har dette ført til kraftig kritikk av Kina.

– Dette er pengediplomati. Hvis Kina ønsker å få diplomatiske forbindelser ved å betale store beløp så er dette et spill landet kan holde på med alene. Taiwan vil ikke betale, sier den taiwanske politikeren Lo Chih-cheng til Taipei Times.

Taiwan under press

For 20 år siden hadde Taiwan diplomatiske forbindelser med over 30 land. Den siste oversikten viser at 21 gjenstår – de fleste i Mellom-Amerika, Vatikanstaten og noen små øystater i Stillehavet. Panama og Paraguay kan være de neste landene som hopper over til Kina.

– Vi må sette pris på de 21 allierte vi har igjen, sier Taiwans utenriksminister.

En større kinesisk næringslivsdelegasjon var i Panama tidligere i desember –med støtte fra Kina. I januar vil Taiwans president Tsai Ing-wen legge ut på en rundreise hos Taiwans allierte i Mellom-Amerika i håp om å unngå at de velger Kina.

Kina legger ikke skjul på at målet er å isolere Taiwan og tvinge landet de ser på som en utbryterprovins til forhandlingsbordet med tanke på en gjenforening.

– Regjeringen i Beijing bør ikke bruke São Tomé og Príncipes sorte økonomiske hull som en mulighet til å presse gjennom «ett-Kina-prinsippet». Denne typen oppførsel hjelper ikke for å bedre forholdet mellom oss, sier Taiwans utenriksminister.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

DNs julepanel 2016
01:04
Publisert: