Tirsdag feirer Brasil uavhengighetsdag, 199 år etter løsrivelsen fra Portugal. President Jair Bolsonaro oppfordrer i den sammenheng egne tilhengere til å ta til gatene for å vise støtte til regjeringen.

Hele landet holder nå pusten i spenning og frykt for voldelige sammenstøt og det som verre er. Høyesterettsjustitiarius Ricardo Lewandowski har i et avisinnlegg advart mot angrep på grunnloven fra væpnede grupper, sivile eller militære, og presidenten i Senatet har avlyst en planlagt utenlandsreise for å overvåke situasjonen. Næringslivsorganisasjoner, handelskamre og finansnæringen ber om ro, og fra inn- og utland kommer det nå advarsler.

I et åpent brev underskrevet av over 150 politikere og berømtheter fra inn- og utland advares det mot demonstranter bestående av blant andre høyreekstreme grupper, militærpoliti, hvit maktgrupper og andre skal angripe institusjoner som Kongressen og Høyesterett. Blant ledende politikere på venstresiden som har undertegnet oppropet er ifølge The Guardian Spanias tidligere statsminister José Luis Rodriguez Zapatero, Hellas' tidligere finansminister Yanis Varoufakis, Jeremy Corbyn, tidligere leder for Labour i Storbritannia, Fernando Lugo, tidligere president i Paraguay, Ernesto Samper Pizano, tidligere president i Colombia og den argentinske nobelprisvinneren Adolfo Pérez Esquivel.

De mener parallellene til angrepet på Kongressen i Washington, D.C., den 6. januar i år er åpenbare.

Bolsonaro er uttalt tilhenger av Donald Trump – ofte omtalt som «tropenes Trump» – og eldstesønn Donald Trump jr. skulle delta på tirsdagens demonstrasjoner, men uværet på østkysten i USA gjorde at flyavgangen hans ble kansellert.

Sliter med populariteten

Nervøsiteten for at Bolsonaro skal finne på noe drastisk har økt etter at han 10. august beordret en stor militærparade rett gjennom hovedstaden Brasília, samtidig som Kongressen debatterte viktige reformer i valglovene.

Bolsonaro sa senere at militærparaden var en forberedelse til et «nødvendig motkupp» mot Kongressen og Høyesterett. Han hevder videre et Brasil har en kommunistisk grunnlov som fratar ham makt, og han anklager domstolene, venstresiden og hele statsapparatet for å konspirere mot ham.

Bolsonaro, som er tidligere offiser, er kjent for å ha gode kontakter i hvert fall i deler av militæret og politiet, og kritikerne frykter disse kan være villig å ta til våpen for Bolsonaro. Brasil var fra 1964 til 1985 et diktatur, en periode med militært styre Bolsonaro åpent sier han lengter tilbake til.

Bolsonaro sliter med en rekordlav oppslutning på bare 20 prosent, blant annet på grunn av håndteringen av koronapandemien der Brasil er blant de hardest rammede landene i verden, både menneskelig og økonomisk. Bolsonaro har hele veien vært på linje med de mest radikale republikanerne i USA, med fornektelser og konspirasjonsteorier.

Neste år er det valg i Brasil, og det ser veldig tynt ut for Bolsonaro. Spesielt fordi venstresidens Luiz Inacio «Lula» da Silva er tilbake etter korrupsjonsanklagene som forhindret ham fra å stille ved sist valg. Lula er den desidert mest populære politikeren i Brasil, og på alle målinger knuser han Bolsonaro.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.